Da FNs siste klimarapport ble lagt frem fredag ble det for første gang nevnt som en forutsetning at man klarer å trekke tilbake utslipp, altså fjerne mer CO2 enn man slipper ut.
- I klimarapporten refereres det til fire utslippsbaner og mulige tenkte utfall av disse. I utslippsbanen som skal til for å holde oppvarmingen under to grader ligger det en forutsetning at vi må ha negative utslipp mot slutten av århundret, sier Eystein Jansen, en av forfatterne av klimarapporten og forsker på Bjerknessenteret.
Det åpnes et rom for verdens Petter Smart-er. Detaljer rundt klimapanelets syn på mulige løsninger kommer i den tredje delrapporten i april, men allerede i første rapport påpekes det at teknologiene som finnes følges av store etiske og juridiske problemstillinger, og at for eksempel havforsuring ikke forbedres hvis solstrålingen begrenses.
- Mange klimaforskere er skeptiske til dette. Det er et hav av innvendinger som ennå ikke er vurdert. Man mener for eksempel at teknologiene som manipulerer klima også vil påvirke nedbørsmønster. Hvem skal ta avgjørelsen som går ut over landbruket i et område? spør Jansen.
- Ikke så mange muligheter
Bellonaleder Frederic Hauge har i mange år snakket om det karbon-negative samfunn. Gjennom et gedigent prosjekt i Sahara der Bellona er medeiere, prøves mulighetene ut ved å binde CO2 gjennom å dyrke opp ørkenområder som ikke har vegetasjon. I tillegg produseres mat i saltvannsdrevne drivhus og ferskvann fremstilles av saltvann.
- Det er ikke så mange teoretiske muligheter som finnes. Men karbonfangst og lagring basert på bærbar biomasse eller i kombinasjon med kull fungerer og vil gi karbonnegative løsninger, sier Hauge. Han understreker at det er mulig å lagre CO2 aktivt i vegetasjon og i organismer som koraller og skjell.
- Bio-CCS kan gjøre at kull med rensing plutselig fremstår som mer miljøvennlig enn gass med rensing, fordi det er lettere å blande inn biomasse i kull. Kullkraftverk som ligger ved områder det er mulig med lagring av CO2 kan bygges om til karbonnegative anlegg, sier han.
Hauge er opptatt av at investorer må tenke på fremtidens løsninger nå, for anleggene på kraftverk og i industrien har lang levetid.
- Vi må passe på at verdikjedene vi investerer i ikke ender opp i blindveier, men passer inn og muliggjør karbonnegative strategier, sier Hauge.
Løsning på tankestadiet
I dag er den eneste teknologien for å fjerne CO2 den typen fangst- og lagringsanlegg man forsker frem på Mongstad. Men FNs klimapanel sikter til et bredere utvalg av teknikker og kaller det for CDR, Carbon Dioxide Reduction.
- Treplanting med menneskelig påvirkning er en løsning, men det er trolig ikke tilstrekkelig. Vi snakker om teknologier som i dag er på tankestadiet, sier Eystein Jansen.
Sahara Forest Project som inkluderer algeproduksjon, solceller og lagring av karbon i biomasse er et prosjekt i tidlig prøvefase.
- Ja, dette kan være en slik teknologi som vi ikke kjenner effekten av. Det er mulig at det Bellona prøver ut kan bli en del av en løsning. Samtidig er det viktig at vi ikke kan vente på slike løsninger. Innen de er tilgjengelige vil problemet ha vokst seg for stort. Det er også vanskelig å se for seg at skalaen av tilbakefangst av CO2 blir stor nok til å hindre oppvarming, sier han.
Jansen har liten tro på at verden skal klare å ende opp under to graders oppvarming, men understreker at selv to grader innebærer en enorm belastning på kloden.
- Utslaget er halvparten av en istid, bare andre veien. Det skjer fort og to grader er ikke to grader overalt, det vil bety fire grader i enkelte innlandsområder, forklarer han.
Norsk månefall
Norge droppet for to uker siden satsingen på fullskala rensing på gasskraftverket på Mogstad. Nikolai Astrup i Høyre sa da til DN.no at Høyre vil satse på andre CO2-renseprosjekter.
I dag skriver DN at arbeidet allerede er i gang: Full gass for statens nye CO2-planer
Bellona er svært aktive i EUs arbeid med å følge opp EUs arbeid med fangst og lagring av CO2 (CCS). Frederic Hauge sitter som nestleder i EUs teknologiplattform for CO2-håndtering. Hauge har også vært en av rådgiverne til Europakommisjonens toppsjef for energi Gunther Oettinger. Jonas Helseth, leder i Bellona Europa, sitter i styret i EUs teknologiplattform for biodrivstoff. Helseth er også leder for joint taskforce for teknologiplattformene for biodrivstoff og CO2-håndtering. Helseth leder også en arbeidsgruppe for energiintensive industrier og CCS.
Les også om Sahara Forest Project Bellona er medeier og andre nye løsninger på krisen (artikkel fra 2011): Slik skal Frederic Hauge løse energikrisen
Les mer om FNs klimarapport:
- Det siste tiåret er det varmeste noensinne
Norge med tung labb på FNs nye klimarapport
Havstigning kommer uansett (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.