Syv Greenpeace-aksjonister sitter eller henger i riggen som var på vei mot Statoils Apollo-felt. Aksjonen har pågått i snart to døgn.

- Dette er skip i internasjonalt farvann, og det skaper ganske store begrensninger for oss, sier politimester i Troms, Ole B. Sæverud, og understreker at det egentlig dreier seg om et rettsforhold mellom Nederland og Marshall-øyene, der de to fartøyene er registrert.

Ber dem avslutte

Statoil er allerde blitt forsinket i sin borekampanje, og ber aksjonistene tenke på sikkerheten:

- Vi kan ikke annet gjøre enn å si at dette er en uansvarlig aksjon, og anmode dem om at det nå er på tide å avblåse. De har fått den oppmerksomheten de er ute etter, sier pressetalsmann i Statoil Morten Eek.

Aksjonistene på sin side sier at de vet hva de gjør.

- Vi har alltid aktivistenes sikkerhet i fokus, så om det for eksempel skulle bli dårlig vær vil vi selvsagt avblåse aksjonen om det blir for farlig. Foreløpig er det stille hav og strålende midnattssol, så aktivistene er innstilt på å holde på til Statoil avblåser boreplanene, sier Åshild Lahn i Greenpeace. Aksjonistene rapporterer om god tone og kaffeservering.

Har ingen makt

To norske politifolk er ombord i riggen og i kommunikasjon med aksjonistene, og Kystvakten er i området, men ingen representanter for norske myndigheter har makt til å gripe inn i situasjonen.

Statoil sier til DN at det jobbes med en løsning i samarbeid med politiet.

- Dette er et stort spørsmål. Dette er en juridisk situasjon, og innholdet i den jobben har jeg ikke så lyst til å si noe om. Men vi kan ikke gripe inn før vi har en hjemmel for det, sier politimester i Troms, Ole B. Sæverud.

Så lenge en rigg er i bevegelse på vei til et mål, er den å regne som et skip. I følge havretten er skipet omfattet av lovverket for staten den er flagget i, og landet den seiler gjennom har ingen juridiksjon.

Komplisert jus

Riggen Transocean Spitsbergen bærer flagg fra Marshall-øyene. Greenpeace-skipet bærer nederlandsk flagg.

I teorien må Transocean be Marshall-øyene om assistanse, hvorpå myndighetene her må anmode norske myndigheter om å gripe inn, forklarer politiet.

Hverken Transocean eller Statoil vil svare på om Marshall-øyene er kontaktet.

- Det er en tett dialog mellom oss, riggselskapet og relevante myndigheter i flere land. Marshall-øyene er flaggstat og det gjør juridiksjonen mer komplisert, sier Morten Eek i Statoil, og viser til politiet.

- Det er et komplisert rettskildebilde, og man kan tenke seg ulike scenarioer som gir ulike svar. Snakker man med flere havrettseksperter får man ulike svar, sier politimesteren.

Statoil: Bekymret

Statoil beskriver aksjonen som farlig.

- Vi er primært bekymret for de som henger i et tau. De hevder at de er trygge der oppe. Det er de ikke. De henger i tau på en rigg i åpent vann. Det er to grader ute, sier Morten Eek, og understreker at deres folk ikke er forberedt på en situasjon der de må redde aksjonister som med viten og vilje setter seg i livsfare, faller ned, får illebefinnende eller besvimer.

For politiet er det ikke Statoils beskrivelse som teller.

- Hva med en situasjon der det er fare for liv og helse?

- Vi kan nok gripe inn i det det kan kalles en redningsaksjon. Men redning forutsetter at folk vil bli reddet. I det de ber om hjelp, er det enkelt, sier Sæverud.

I RIGGEN. Finske Sini Saarela og Rosa Gierens sitter ute av rekkevidde oppe under plattformen, og er klar for å holde på så lenge som nødvendig, melder Greenpeace.
I RIGGEN. Finske Sini Saarela og Rosa Gierens sitter ute av rekkevidde oppe under plattformen, og er klar for å holde på så lenge som nødvendig, melder Greenpeace. (Foto: Greenpeace.)
Åtte aksjonister har forlatt riggen, tre er tilbake i Greenpeace-skipet og fem er i Tromsø.

Tre brønner venter

Statoil planlegger å bore tre brønner i Hoop-området i sommer, på prospektene Apollo, Atlantis og Mercury. Alle brønnene skal bores av «Transocean Spitsbergen», og boringen er planlagt å foregå fra slutten av mai til september.

Statoil viser til at området har kjent geologi og at selskapet har boret rundt 100 brønner i Barentshavet.

DN har vært i kontakt med Transocean i USA og i Norge, som begge henviser til Statoil for spørsmål som har med Greenpeace-aksjonen å gjøre. 

Det er et mannskap på 136 på riggen.

Greenpeace har også bedt Miljømyndighetene om å stoppe boringen på bakgrunn av ny kunnskap. Miljødirektoratet sa først at Statoil måtte utsette boringen til klagen var behandlet, men dette ble overprøvd av miljøverndepartementet.

Les mer: Statoil får bore likevel

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.