DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus har spådd lavere oljepris i to og et halvt år. Nå har prisen falt fra 115 til 52 dollar fatet på få måneder, og Kjus mener bunnen er nær. Han spår til og med en oppgang, og mener vi kan se 70-tallet igjen innen året er omme.

Men selv om prisfallet stopper opp og delvis snur, vil oljepriskollapsen gi store endringer i oljeindustrien.

- Det er ikke bærekraftig nå, sier Kjus.

Opec-spill

De siste årene har USAs produksjon av skiferolje økt så raskt, og så mye, at landet litt frem i tid kan bli selvforsynt med olje. Opecs store produksjon og manglende vilje til å regulere markedet slik at prisen holder seg stabil, er tolket som et forsøk på å sette skiferrevolusjonen ut av spill. Nå kan det se ut som at forsøket er i ferd med å lykkes, mener Kjus. Han tror Opec vil klare å knekke deler av skiferindustrien.

- Ja, de kommer til å klare å gjøre en del av skiferprodusentene konkurs. Det blir trolig også en god del sammeslåinger og oppkjøp, sier DNB-analytikeren.

Han spår stort produksjonsfall i skiferindustrien i løpet av 2015.

- Det er en tidsforsinkelse som gjør at produksjonen kommer til å stige noe frem mot sommeren, men så kommer det et bratt fall, sier han.

Mens antallet rigger i produksjon på land i USA foreløpig bare såvidt har falt, mener Kjus det kommer til å halveres innen 2015 er over. Investeringene i industrien faller allerede kraftig, og tilgang til ny kapital tørker inn. Tilgangen til obligasjonsmarkedet er helt stoppet opp for de med dårligst sikkerhet.

- Rystelse

Men dette betyr ikke at Kjus tror energirevolusjonen er avblåst med Opec som endelig seierherre.

- De større spillerne kommer til å benytte sjansen til å komme seg inn i skiferproduksjon. Det er en interessant og bra industri å være i, og vi tror det kommer tilbake igjen. Skiferproduksjon er en svært fleksibel. Man kan lett stoppe produksjonen og dermed kutte kostnader i vanskelige perioder, sier Kjus.

Årsaken til at produsentene ikke klarer å dra nytte av dette nå, er at de ikke fikk tid nok på seg før prisen falt. Det er bare få år siden industrien startet veksten.

- Det typiske er at de borer og borer i det de starter opp med lånefinansiert vekst, og at det tar 5-8 år før de får nok haleproduksjon til å bli selvgående på kontantstrømmen. Driften er basert på lån, og skiferproduksjonen er ikke kommet opp på produksjonsnivåer og en kostnadsstruktur der man kan leve med slike priser.

- Med en brønnhodepris på 75 dollar fatet vil de igjen kunne øke lånene sine noe mer de neste årene. Etterhvert vil haleproduksjonen gjøre det lønnsomt igjen.

Han kaller det som nå skjer for en kraftig rystelse, og legger til at det kanskje er sunt.

- Vi vil sitte igjen med de beste spillerene, og større spillere. I alt blir det en sunnere industri.

24 dollar fatet

Som et eksempel på situasjonen nå trekker han frem den største aktøren i Bakken-feltet i Nord-Dakota. Kjus har regnet på hvilke investeringsmuligheter Continental har dersom de får 40 dollar fatet i pris fra pumpen, altså før transport og distribusjon.

I dag ligger denne prisen helt nede på 33 dollar fatet for den beste oljen og 24 dollar fatet for det som kalles "sur" olje. 

- Continental ville, med 40 dollar brønnhodepris, få en kontantstrøm som tilsier investeringer på 1 milliard dollar i 2015 - etter å ha betalt renter på lån og produksjonskostnader. Men i fjor investerte selskapet 4,6 milliarder dollar. Det betyr at de må de kutte investeringene sine med 75 prosent med en pris på 40 dollar fatet dersom de ikke skal låne mer penger, sier Kjus.

Det produseres olje fra flere områder i USA, og anslagene om 75 dollar fatet for å fortsette investeringene gjelder overalt. I Texas er prisen fra pumpen nå i underkant av 40 dollar fatet. Heller ikke det er bærekraftig for store deler av industrien.

Les også:

USA-bilistenes «bensinpumpe-fest»

Ned, ned, ned

«Grexit-frykt» ga kraftig børsras over hele Europa

Amerikansk lettolje under 50 dollar

Oljeskrell på børsen  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.