Oljeselskapene sliter tungt med å få lønnsomhet i sine funn i Barentshavet.
Usikkerheten om lønnsomheten av oljefunn i nord får nå både Venstre og KrF til å argumentere for endringer i oljeskattesystemet. I dag refunderer staten 78 prosent av selskapenes leteutgifter, enten i form av redusert skatt eller i form av kontantutbetalinger til små oljeselskaper som ikke har skattegrunnlag å trekke av.
– I Lofoten og Vesterålen er det naturverdier som tilsier at vi ikke skal gå inn, det er helt uavhengig av ressursgrunnlag eller lønnsomhet. Jeg registrerer at selv Statoil er usikre på hvor lønnsomt oljeleting i Barentshavet er. Når det er så usikkert, synes jeg staten må vurdere om den skal fortsette å støtte oljeselskapene med leterefusjon, sier Ola Elvestuen (V), leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Ola Elvestuen får støtte fra Kristelig Folkeparti (KrF).
– Vi vil være med på en revurdering av ordningen, men ønsker ikke nå å si at vi vil redusere den. Staten går inn med såpass mye penger i disse prosjektene, og derfor er det viktig at vi hele tiden vurderer dette, sier Rigmor Andersen Eide i Energi- og miljøkomiteen.
Også SV og Miljøpartiet de grønne har vært skeptiske til måten staten finansierer oljeselskapenes leting på.
Støtter oljeselskapene
Det er særlig kontantrefusjonsordningen det har stått strid om. I 2004 ble oljepolitikken lagt om slik at myndighetene dekker 78 prosent av oljeselskapers leteutgifter kontant – selv for nyankomne selskaper som ikke har bidratt med en krone i skatteinntekter. Målet var å få inn nye oljeselskaper som skulle lete mer enn de gamle store, noe som også er blitt resultatet.
Tilsammen er over 200 milliarder kroner blitt betalt kontant til oljeselskapene på denne måten.
Den borgerlige regjeringen har derimot ikke villet røre ordningen. Særlig småselskapene har forsvart den med nebb og klør. Ap beskyttet også ordningen gjennom åtte år i regjering.
Får oppgjør i kontanter
Skulle politikerne endre på leterefusjonsordningen, kan det bryte med premisset for norsk oljebeskatning, nemlig at systemet skal være mest mulig nøytralt. Oljeselskapenes vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet skal i utgangspunktet sammenfalle med hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved universitetet i Stavanger skjønner ikke helt at Venstre og KrF mener politikerne skulle være bedre til å vurdere lønnsomheten ved leting enn oljeselskapene. Han tror heller ikke at en samfunnsøkonomisk vurdering skulle gi mindre oljeleting enn nå. Osmundsen mener tvert om at oljeselskapenes prisforutsetninger er mye lavere enn myndighetenes, og at oljeselskapenes avkastningskrav er mye høyere. Hvis politikerne skulle gå inn og vurdere leteaktiviteten ut fra samfunnsøkonomi, burde man lete mer, ikke mindre, mener han.
– Det letes sannsynligvis for lite, sier Osmundsen.
Les også på DN.no i dag:Tror på superavkastning fremover: - Utrolig store muligheter
I lørdagens utgave av DN, presenterer DNs vineksperter de 20 beste nye vinene tilgjengelig på Polet. Men allerede nå kan du bli med DNs vinekspert når hun peker ut de fem aller beste nye vinene som nå finnes i Polets hyller (basisutvalget):
