Lønningene i oljeindustrien skal ned på industrinivå

– Det er i dette rommet mange av ideene er kommet.

Jannicke Nilsson sitter sammen med konserndirektør Anders Opedal i et kjedelig, nesten sterilt møterom i Statoils hovedkontor på Forus utenfor Stavanger. Det er Opedal som har fått jobben med å gjøre Statoil til et langt mer effektivt selskap, og Nilsson er sjefen for det såkalte Step-programmet, Statoil Technical Efficiency Programme.

På kapitalmarkedsdagen i London i februar økte Statoil nok en gang målet for effektiviseringsprogrammet. 2,5 milliarder dollar årlig, over 20 milliarder kroner, skal oppnås i varige effektivitetsforbedringer sammenlignet med 2013-nivå. Ved utgangen av året skal bemanningen være redusert til mellom 20.700–21.100, ned fra 25.500 antall ansatte ved utgangen av 2013.

Ikke spesielle

Nå varsler Opedal at det ikke er noen grunn for de ansatte å tro at antall ansatte i Statoil og oljeindustrien vil ta seg opp igjen.

– Vi er lik all annen industri, sier vi til dem som tror at vi er veldig spesielle, sier Opedal, og fortsetter:

– Det er bare å si det rett ut. Fremtidig bemanning i olje- og gassindustri kommer til å bli lavere, og vi kommer til å måtte gjøre samme type aktivitet som vi gjør i dag, med færre folk. En må se på hva prosessindustrien gjorde på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Det er samme omstillingsprosess som vår industri må gjennom de nærmeste årene. Det kommer til å bli krevende, sier Opedal, som sammen med Nilsson har besøkt selskaper som Hydro, Norske Skog og Elkem for å lære. Nilssons oppgave blir nå å kjøre videre Step-prosjektet både i 2017 og 2018.

– Vi skal kontinuerlig lete etter forbedringer, sier hun.

– I et ti- til femtenårsperspektiv har vi bare skrapet overflaten av de forbedringer som må til, legger Opedal til.

Lean-produksjon er blitt den nye filosofien i Statoil slik den har vært i norsk prosessindustri det siste tiåret. Sløsing skal unngås i alle ledd og produksjonen skal effektiviseres og forbedres kontinuerlig. Hydro har klart forbedringer på rundt to prosent årlig, ifølge Nilsson.

– Jeg kommer fra Sauda og har sett hvordan det endret smelteverket der i forhold til antall ansatte og produksjon. Gjennom omstillingen er det skapt trygge arbeidsplasser. Vi må se til type industri som Hydro og Elkem, sier Opedal.

Opedals far var i mange år personaldirektør ved smelteverket i Sauda. Verket ble kjøpt av franske Eramet fra Elkem i 1999.

Ned på industrinivå

Da Nilsson og hennes stab første gang satte seg ned på hjørnekontoret på Forus, var oljeprisen 119 dollar fatet. Torsdag var prisen 39,5 dollar.

– Den langvarige oljeprisoppgangen fra 2004 til 2014 var drevet av en vanvittig vekst i fremvoksende økonomier. Nå finnes ikke den drivkraften lenger. Hvor er det systemet som driver oljeprisen oppover i den neste tiårsperioden? Den ser vi ikke, sier Opedal.

– Lønningene i Statoil er langt høyere enn i prosessindustrien. Hva tror du om lønnsutviklingen fremover i oljeindustrien?

– Vårt mål når det gjelder lønninger er at vi skal være konkurransedyktige.

– Skal lønningene ned på nivå med prosessindustrien?

– Ikke til neste år, ikke året etter. Men på lang sikt blir olje- og gassindustrien nokså lik annen industri.

– Hva er lang sikt for dere?

– 15 år er lang sikt, og der må vi. Da snakker jeg om grunnlønn, sier Opedal.

Grunnlønnen i Statoil var ifjor rundt 750.000 kroner. I Norske Skog var grunnlønnen til en prosessoperatør 410.000 kroner ifjor. Nilsson og Opedal understreker at lavere kostnader er helt nødvendig om ikke norsk sokkel skal bli utkonkurrert, både av andre regioner og andre energiformer.

– Hva tror dere ansatte sier til en kraftig lønnsreduksjon?

– Hvis vi fortsetter som før, skaper vi ikke trygge arbeidsplasser. Budskapet er at uavhengig av oljepris, må vi forbedre oss. Vi må nærme oss prosessindustrien. Vi er nødt å være like effektive som dem. Vi kommer på lang sikt til å være en næring på linje med en god del andre næringer. De tidene der vi har et helt annet effektiviseringsnivå, lønnsnivå og servicenivå, forsvinner på lang sikt. Vi må endre oss som all annen industri, sier han.

– Er det fare for nye nedbemanninger?

– Hvis vi lykkes, behøver vi ikke nye runder. Lykkes vi ikke med å skape nye prosjekter, behøver vi ikke like mange prosjektansatte eller driftsenheter.

Les også: – Du blir ikke lykkelig av å tjene millioner i året

- Bedre å si opp selv, enn å bli sagt opp  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Har vært ganske bortskjemte med høye lønninger (2015)

Hold deg oppdatert på DN Investor

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.