I to tiår satt John Fullerton i hjertet av verdens finansindustri, og 11. september 2001 krasjet to passasjerfly inn i Tvillingtårnene på Manhattan rett foran øynene på ham. Dressen og slipset er fremdeles i behold, men holdningen til kapital har endret seg. Nå er han en av verdens fremste kritikere av det globale finanssystemet.
– Finans er roten til verdens bærekraftproblemer. I bunn for all finans ligger ideen om eksponensiell vekst, og det er en driver for det materielle overforbruket på planeten vår. Folk i finans er ikke onde mennesker, men vi har en ideologi som sier at dersom du optimaliserer avkastningen på kapital, vil resten gå av seg selv. Jeg tror det er feil måte å vurdere ekte verdier, og dermed har jeg blitt en slags finansiell kjetter, sier Fullerton.
«Norge bør lede»
Fullerton deltok i helgen på en konferanse om bærekraftig økonomi under 150-årsjubileet til Det norske veritas (DNV GL). Til stede var blant andre også sjef for FNs klimapanel Rajendra Pachauri og lederen for FNs initiativ for samfunnsansvar i næringslivet (UN Global Compact) George Kell. (Se hele deltakerlisten her.)
Den tidligere JP Morgan-direktøren Fullerton tar forbehold om at det kanskje ikke er så populært at en amerikaner kommer hit og forteller Norge hvordan vi skal forvalte pengene våre. Likevel gir han råd om hvordan oljemilliardene både kan få høy avkastning og samtidig redde verden.
– Norge befinner seg i en veldig spennende posisjon i dagens verden. Dere har en gyllen mulighet til å være en leder i den prosessen som uansett må finne sted, nemlig globale investeringer i fornybar energi og vannsikkerhet på 30.000 milliarder dollar for å holde oss innenfor togradersmålet for global oppvarming, sier Fullerton.
– Norge må gjøre dette også ut av ren egeninteresse, fordi et system basert på evig vekst til slutt vil føre til kollaps, også av verdiene i Norges over 5000 milliarder kroner store oljefond. Hvorfor ikke heller investere i å utvikle solenergifarmer, noe som både vil gi god, langsiktig avkastning og føre til en mer bærekraftig verden?
– Så du mener det er risikabelt for Norge å fortsette å forvalte rikdommen vår som i dag?
– Ja, det mener jeg, og da tenker jeg på lang sikt.
– Har vi som et rikt land også et moralsk ansvar?
– La meg si det slik: Jeg har vært heldig å tjene nok penger til å være økonomisk uavhengig. Jeg føler meg moralsk ansvarlig, jeg jobber med dette spørsmålet hver eneste dag, og vi trenger flere med oss på laget.
Stoler ikke på historien
Amerikaneren er ikke i tvil om hva han ville gjort dersom han i morgen våknet opp som sjef for de norske oljemilliardene.
– Jeg ville samlet et knippe folk som finner ut av hvordan Norge aktivt skal plassere hundrevis av milliarder over det neste tiåret i det mest prekære investeringsbehovet i sivilisasjonens historie, sier Fullerton, og legger til at så mye penger selvsagt ikke kan flyttes på over natten.
– Start med et pilotprosjekt på fem prosent av Oljefondet som investerer langsiktig og bærekraftig, rådgir Fullerton.
Den tidligere JP Morgan-direktøren mener det er farlig å fortsette som før i en økonomi som står overfor det største sjokket siden avskaffelsen av slaveriet. Da gjelder det å være tidlig ute.
– Moderne porteføljeteori baseres på historiske data. Jeg tror ikke at fremtiden kommer til å være lik fortiden, sier Fullerton.
Fullerton har i flere år forsøkt å spre synet sitt gjennom avisspalter og konferanser, men innrømmer at det ikke er lett å kjempe kampen mot finanssystemet som hele verden i dag baserer seg på.
– Utviklingen går ikke så raskt som jeg skulle ønske, men jeg får mange innspill fra toppfolk i finans som viser at de følger med på det jeg skriver, og over tid kan jeg kanskje så tanker som drar bransjen i riktig retning, sier Fullerton.
– Men så langt føler jeg meg som en ensom ulv som står og uler i en stor skog.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.