Partner Anders Misund (41) i det svenske oppkjøpsfondet EQT har nærmest fått pengene kastet etter seg etter knallsuksess i det nord-europeiske markedet.
I et marked preget av mer knepne banker og gjeldsinvestorer, står han klar med en krigskasse på over 60 milliarder kroner.
- Jeg kan dessverre ikke helt fortelle akkurat hva vi skal bruke pengene til i det nye fondet, sier Misund på et investorseminar i regi av kapitalforvaltningsselskapet Alfred Berg.
Én milliard i året
For en knapp uke siden solgte EQT siste rest av aksjene som fondet eide i sportsutstyrskjeden XXL. Investeringen på drøye 1,6 milliarder kroner i 2010 sørget for at investorene fikk igjen firegangen, eller omlag én milliard kroner for hvert år fondet eide selskapet.
EQT-partneren bruker ikke mye tid på makro eller på om børsen går opp og ned i det korte bildet.
- Vi ser etter gode selskaper. Vi ser etter trender, og så prøver vi å investere ganske usyklisk med de trendene, sier han.
Lav risiko
Verdiene søkes skapt gjennom å utvikle selskapene, slik at de også blir attraktive for potensielle kjøpere.
- Det er mye lettere å gjøre et godt selskap bedre, enn et dårlig selskap bra, sier Misund.
EQT retter seg derfor inn mot sektorer med høy vekst og høy lønnsomhet, der fondet allerede har kompetanse.
Samtidig må potensielle selskaper ha lav regulatorisk risiko og være lite utsatt for råvarerisiko, påpeker investoren.
- Vi prøver å ha så lite direkte syklisk eksponering som mulig, men vil gjerne ha eksponering mot noen trender som vi har tro på, sier finanstoppen.
Søker markedsledere
EQT har et mål om å investere i 3-5 selskaper i året, og er ytterst selektive. Av omlag 500 vurderte kandidater de siste par har fond VI gjort åtte investeringer, som har vært på mellom 125 og 600 millioner euro i egenkapital, bemerker Misund.
På selskapsnivå må potensielle objekter være markedsledende eller nummer to, i form av konsept, lønnsomhet eller vekst.
Samtidig må selskapene ha utviklingspotensial, der de rette menneskene blir satt til å lede og styre forvandlingen. Ledelsen og andre nøkkelpersoner blir også gitt muligheten til å investere i egen innsats.
- Å kjøpe et selskap billig skaper ikke nødvendigvis verdi for EQT eller investorene, men at vi har truffet med analysen på om det er riktige trender bak selskapet eller om det er riktig posisjonert. Det er det nest viktigste. Gjennomføringen av hva vi gjør i eierskapet er det aller viktigste, sier Misund.
- At EQT kan gå over og utvikle selskapet i samarbeid med våre industrielle rådgivere, og ha en klar plan og en klar tanke på hvordan vi gjør det og levere på en god måte og få den utviklingen, det er det som betyr noe. Det er der egentlig det avgjøres om det er en god eller dårlig investering, sier han.
Pan-europeisk
EQTs fond V og VII har 7,5 milliarder euro eller 56 prosent av kapitalen investert i teknologi- og telekom (TMT) og helse/farmasi. Øvrige fordeler seg på tjenestesektoren, forbruksvarer, industri og andre. Størst er investeringene i Tyskland (32 pst.), Sverige (30 pst.), Danmark (12 pst.) og Norge (9 pst.) Ellers følger Finland, Nederland og Sveits.
Blant de mer kjente investeringene er det norske bedriftsbredbåndsselskapet Broadnet og det danske it-selskapet KMD (TMT).
Tidligere investeringer omfatter blant andre eiendomssikringselskapet Verisure/Securitas Direct (tjenester), som ble solgt til Bain Capital i 2011, og den børsaktuelle blomsterkjeden Plantasjen, som ble solgt til Apax i 2006 (forbruksvarer).
Misund har tidligere blitt sitert på at han styrer unna oljeservice.
Kjøpte offshorebase
Likefullt kjøpte EQTs infrastrukturfond offshorebasen på Mongstad fra pumpemilliardær Trond Mohn kun uker etterpå. Dette viser at det kan være veksttrender selv innenfor utsatte bransjer, påpeker Misund.
- Endring for oss er godt, endring er muligheter. Med den nye oljeprishverdagen må selskapene kutte kost, og et av elementene er at de vil konsolidere sine baser. Det kommer til å skje der. Ergo får vi vekst selv om markedet som sådan er tøft, sier Misund.
Oppkjøpsfond har gjerne en investeringshorisont på 5-7 år, der fondene forplikter seg overfor investorene til å selge ved periodens utløp. EQT er intet unntak, og den typiske horisonten er fem år, ifølge Misund.
Økt konkurranse
Med rekordlave renter i Norge og Europa er det imidlertid store mengder kapital på jakt etter avkastning. En tiltakende trend er også økt konkurranse fra industrielle aktører, som gjerne har sterkt tiltro til egen valuta, påpeker Misund.
Fondet hadde en periode ifjor der de tapte tre investeringer på én uke, medgir han.
Det er heller ingen hemmelighet at EQT var blant interessentene da kabel- og bredbåndsselskapet Get ble kjøpt av det danske telekomkonsernet TDC nylig. Men prisen ble for drøy.
Selger unna
Fondet er også tro mot sin egen prisdisiplin.
Omkring halvparten av selskapets bindende tilbud har resultert i en avtale, ifølge Misund. Likefullt venter EQT at den aggressive konkurransen fra industrielle aktører vil fortsette.
- Hva gjør vi da? Selger, selger så mye som mulig, og det har EQT gjort, sier han.
Les også:
Zurich dropper RSA-oppkjøp
Volkswagen «beklager dypt» etter jukseskandalen
Asia i dag: Advarer mot overdreven kinesisk pessimisme
Se DNtv: Oljeingeniører mistet jobben. Nå selger de sykler til 80.000 kr.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.