Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
– Man kan stille spørsmål ved om offentlige virksomheter skal være blant de mest aggressive skatteplanleggerne, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Foto: Per Thrana
– Man kan stille spørsmål ved om offentlige virksomheter skal være blant de mest aggressive skatteplanleggerne, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. Foto: Per Thrana les mer

Skatt

Mener Norge kunne ha gjort mer

Norske myndigheter har ikke vært en aktiv pådriver i å bekjempe skatteparadiser, mener NHH-professor Guttorm Schjelderup.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Norge har ikke vært noen aktiv pådriver i arbeidet for å bekjempe skatteparadisene, sier Guttorm Schjelderup.

Han er professor og leder for senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole (NHH), og mener det er flere eksempler på at norske myndigheter og offentlig eide virksomheter kunne gjort mer i kampen mot skatteparadiser.

Schjelderup viser for eksempel til at Oljefondet opererer i skatteparadiser, og at både Statkraft og Statoil har etablert internbanker i Belgia som blant annet har som formål å spare skatt.

DN Direkte: Se fortløpende oppdatering på Panama-avsløringene.

– Man kan stille spørsmål ved om offentlige virksomheter skal være blant de mest aggressive skatteplanleggerne, og om offentlig eide bedrifter skal bruke jurisdiksjoner som åpenbart forvolder skadevirkninger i andre land ved at de oppmuntrer til å skjule eierskap, unndra beskatning og så videre, sier Schjelderup.

Lavskatt og null innsyn

Han peker på to hovedelementer som kjennetegner et skatteparadis:

• Lav eller null skatt for utlendinger og

• lovregler som er egnet til å tilsløre realiteter.

Han mener det finnes både legitime og mindre legitime grunner til at selskaper og personer benytter seg av skatteparadiser.

– Det er fullt lovlig å tilpasse seg for å få lavere skatt. Skattyter må åpenbart få lov til å følge regelverket uten å bli beskyldt for å gjøre noe galt, sier Schjelderup.

– Problemet med skatteparadisene er at de har et lovverk som legger til rette for misbruk på en rekke områder. Det som åpenbart er illegitimt er når man bruker skatteparadisene for å dukke under radaren, sier han.

Flere kjennetegn

NHH-professoren lister opp følgende trekk ved skatteparadisene som gjør det mulig å «dukke under radaren» for dem som vil skjule formuer:

• Egne gunstige lovregler for utlendinger og deres selskaper som ikke har lokal virksomhet og «nullskattevilkår» i praksis.

• Selskapsregister uten særlig informasjonsinnhold. Selskapene må sende inn «annual returns» (kun informasjon om aksjer og aksjonærer).

• Tillater bruk av stråmenn («nominees») i styrer og som aksjonærer.

•  Mangelfullt offentlig tilsyn av selskapsregisteret.

•  Ofte ikke ajourførte aksjonærlister.

•  Sjekker i liten grad at selskapene overholder regler.

•  Ingen offentlig kontroll av om regnskaper er revidert.

• Aksjeselskaper (begrenset ansvar) kan være styremedlemmer i aksjeselskaper.

• Tillater udaterte, men signerte brev fra styremedlemmer om fratredelse.

• Tillater udaterte, men signerte brev hvor aksjer overdras.

Les hele avisen.

Finans Panama-avsløringene Skatteparadiser Politikk Skatt
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.