Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Vi går grundig igjennom og viser aktuelle fremgangsmåter for hvitvasking og peker på hva som gjør at det enkelte meglerforetak kan være utsatt for dette, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet. Foto: Melisa Fajkovic
– Vi går grundig igjennom og viser aktuelle fremgangsmåter for hvitvasking og peker på hva som gjør at det enkelte meglerforetak kan være utsatt for dette, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet. Foto: Melisa Fajkovic les mer

Eiendom

Eiendom favoritt for hvitvasking

Kjøp av fast eiendom er den mest benyttede metoden for å hvitvaske penger. Finanstilsynet mener bevisstheten om hvitvasking har vært lav blant eiendoms­meglere.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Boligpriser

Klikk på kartet for å søke på boligpriser i et område du er interessert i.

Slik hvitvaskes penger i eiendom

Kontant betaling, den mest åpenbare metoden.

Deler av kjøpesummen overføres direkte til selger uten å gå veien om meglers klientkonto.

Illegale penger brukes til oppussing av eiendom kjøpt for legale penger. Eiendommen kan selges for høyere pris.

Selger og kjøper fastsetter eiendommens verdi over eller under reell markedsverdi og gjør opp mellomværende seg imellom.

Lånebedrageri ved bruk av falske takstdokumenter, falske lønnsslipper, falske leiekontrakter og lignende.

Kjøper betaler med illegale penger, eksempelvis fra banker i andre land uten samme hvitvaskingsregler.

Bruk av stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer, utenlandske foretak.

Vis mer
– Bevisstheten og kanskje også viljen til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim har nok vært lav i meglerbransjen, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet.

Ifølge Tuv viser internasjonal erfaring at kjøp av fast eiendom er den mest benyttede metoden for å hvitvaske penger, og at eiendomsmeglerne derfor har en viktig rolle i å forebygge økonomisk kriminalitet.

Finanstilsynet sendte denne uken ut en ny veiledning til eiendomsmeglerne som er mer omfattende og konkret enn tidligere i hvordan de skal etterleve hvitvaskingsregelverket.

– Den gir konkret informasjon blant annet om hvordan meglerne kan misbrukes til hvitvasking og hvordan de skal etablere rutiner og kontroller internt for å forebygge dette, sier Tuv.

Ikke kontanter

Hun trekker særlig frem plikten til å undersøke og registrere både kjøper og selgers identitet, også identiteten til de som står bak selskaper som kjøper og selger eiendom.

– I forbindelse med eiendomsoppgjøret skal megler normalt ikke motta kontanter eller bankremisser, og der kjøpers egenkapital fremstår som uvanlig høy skal megler innhente nærmere opplysninger og dokumentasjon av hvor disse pengene kommer fra, sier Tuv som har registrert at antall innrapporteringer er økende.

I 2014 ble Norges innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering kraftig kritisert i en evaluering fra den internasjonale arbeidsgruppen Financial Action Task Force. Rapporten ga strykkarakter på en rekke punkter, og konkluderte med at det er for dårlige varslingsrutiner og for få som straffeforfølges for hvitvasking i Norge.

Ifølge Tuv er veiledningen ett av flere tiltak tilsynet har planlagt som ledd i oppfølgingen av denne rapporten.

– Vi vil også fortsette å følge opp meglernes etterlevelse av dette i forbindelse med stedlig tilsyn i foretakene fremover, sier Tuv.

Rapporterte 45 ifjor

Avdelingsleder Sven Arild Damslora i Økokrim mente i 2014 at det var en betydelig underrapportering av mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglerne. I 2014 rapporterte eiendomsmeglingsbransjen 38 mistenkelige trans­aksjoner. Ifjor økte det til 45.

Damslora synes det er positivt at antallet går opp, selv om det fortsatt ikke utgjør mange prosent av det totale antallet eiendomstransaksjoner. Totalt går rundt 120.000 eiendomstransaksjoner via megler eller advokat hvert år.

– Det er ikke antall rapporter i seg selv som er det viktige, men at det er de riktige rapportene. I tillegg til at bransjen har fokus på det og kunnskap om det, og gjør det den kan for å etterleve regelverket og fange opp de gangene den er utsatt for å bli misbrukt, sier Damslora.

Også han viser til at flere saker internasjonalt har vist at utbytte fra kriminelle handlinger ofte blir plassert i fast eiendom, særlig når beløpene er store.

– Det stemmer også med det bildet vi har sett i Norge, sier Damslora.

Eiendomsmeglerforetakenes bransjeforening tok i 2014 tak i kritikken fra Damslora ifølge administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

«Har vært krevende»

– Det gjorde at vi har hatt tett dialog med Økokrim og Finanstilsynet i etterkant og løftet det høyt på agendaen blant medlemmene for å rette fokus på hva som kan gjøres for å bidra til å få hvitvasking inn i hverdagsrutinene, sier Dreyer.

Bransjen har etterlyst en mer detaljert veiledning i etterlevelse av hvitvaskingsreglene og Eiendom Norge har kommet med innspill til den nye veilederen ifølge Dreyer.

– Bransjen har alltid hatt en klar holdning på at dette er noe man skal jobbe aktivt med, men det har ofte vært krevende å vite hvordan man skal få det til i praksis. Med denne veilederen håper vi at vi har fått en verktøykasse som gjør det enklere, sier Dreyer som vil følge opp arbeidet blant medlemmene.

Les hele avisen.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Finans Hvitvasking Eiendom
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer