Klokken 11 tirsdag fikk finansminister Siv Jensen (Frp) rapporten fra et ekspertutvalg som har vurdert aksjeandel i Oljefondet.

Jensen nedsatte et utvalg i januar som skulle vurdere om aksjeandelen til Oljefondet burde økes. I dag kan Oljefondet eie 60 prosent aksjer.

DN skriver tirsdag morgen at utvalget foreslår at fondet bør kunne ha 70 prosent aksjer. Når aksjeandelen økes, innebærer dette at andelen obligasjoner jekkes ned fra dagens nivå på rundt 35 prosent.

Utvalgsleder Knut Anton Mork, makroøkonom i CARN Capital og professor II ved NTNU, er uenig i flertallets innstilling: Han vil senke aksjeandelen til 50 prosent.

På pressekonferansen klokken 11 er utvalgets delta anbefaling bekreftet.

- Utvalget har jobbet i ni måneder. Det er like lenge som et svangeskap. Og vi har fått tvillinger, sa Mork med henvisning til at to anbefalinger ligger på bordet.

Utvalget tar utgangspunkt i nasjonalformuen. Her utgjør fremtidig nåverdi av skatteinntekter 80 prosent, realaktiva som eiendom og infrastruktur 10 prosent, Oljefondet fem prosent og olje i bakken tre prosent. Olje i bakken har blitt mindre verdt, både på grunn av pris og at mye av oljen er hentet opp. Risikoen knyttet til olje i bakken er dermed lavere og da kan man øke risikoen i Oljefondet ved å jekke opp aksjeandelen uten at det øker risikoen totalt sett.

 

Finansminister Siv Jensen (Frp) mottar tirsdag ny rapport om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Foto: Aleksander Nordahl
Finansminister Siv Jensen (Frp) mottar tirsdag ny rapport om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)
 

Høyere risiko

Økt aksjeandel gir økt forventet avkastning. Men det betyr også høyere risiko, noe som igjen vil bety at dersom markedet krakker, så blir tapene mye høyere med en høy aksjeandel enn med en lavere. Den økte risikoen er noe det politiske systemet vil tåle, mener utvalgets flertall.

Spørsmålet om økt aksjeandel ble aktualisert av det lave rentenivået.

Hvis Oljefondet består, som i dag, av rundt 35 prosent obligasjoner med lav rente, betyr det at det blir vanskeligere å klare å oppnå fire prosent årlig avkastning etter inflasjon, som er en slags forutsetning for norsk finanspolitikk.

Innen 1. desember kommer Oljefond-sjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen til å foreslå hva slags aksjeandel de mener fondet bør ha fremover.
Innen 1. desember kommer Oljefond-sjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen til å foreslå hva slags aksjeandel de mener fondet bør ha fremover. (Foto: Ida von Hanno Bast)
 

Handlingsregelen legger opp til at politikerne kan bruke opptil fire prosent av fondet for å få statsbudsjettet til å gå i balanse.

Utvalget har analysert forventet avkastning og risiko i fondet med ulike aksjeandeler. Utvalget har vurdert dette opp mot fondets målsetting, tidshorisont, størrelse og forventede uttak fra fondet.

Konklusjonen er at det selv med økt aksjeandel ikke er realistisk med fire prosent avkastning. Tre prosent er mer realistisk, ifølge utvalget.

Mindretallet, altså Mork, vil ha lavere aksjeandel for å sikre en mer stabil strøm av penger fra fondet til å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Han mener dessuten at finanspolitikken bør tilpasses en lavere avkastning fra fondet.

– Valget av aksjeandel er den beslutningen som har størst betydning for forventet avkastning og risiko på lang sikt i fondet. Utvalget har fått en sammensetning av personer med bred innsikt i finans og samfunnsøkonomi og forståelse av fondets rolle i norsk økonomi og politikk, sa Siv Jensen da utvalget ble satt ned.

Vurderingene utvalget kommer med tirsdag, tas videre med i stortingsmeldingen om Oljefondet for 2017.

Leder i mindretall

Staker ut Oljefond-strategi dnPlus

Foruten Knut Anton Mork er øvrige medlemmer i utvalget de to tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap), sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, professor i samfunnsøkonomi ved BI Hilde Bjørnland, investor Harald Espedal, finansprofessor Karin Thorburn ved NHH, førsteamanuensis i finans ved BI Espen Henriksen og konserndirektør Kari Olrud Moen i DNB.

Tilbake i 2007 var det eks-finansminister Kristin Halvorsen som overfor Stortinget foreslo å øke aksjeandelen i Oljefondet fra 40 til 60 prosent.

– Jeg gikk gjennom alle sider som begrunnet et slikt forslag. Nå har jeg også noen perspektiver på klima som jeg kan bidra med. Mandatet til utvalget er å vurdere aksjeandelen, men klimarisiko er et moment, sa Halvorsen, nå sjef i Cicero Senter for klimaforskning, til DN i januar.

Eks-finansminister og SV-leder, Kristin Halvorsen, er blant ekspertene som foreslår en ny aksjeandel i Oljefondet.
Eks-finansminister og SV-leder, Kristin Halvorsen, er blant ekspertene som foreslår en ny aksjeandel i Oljefondet. (Foto: Ida van Hanno Bast)
 

 

Følg markedene på DN Investor

Les også:

Hjerner over 40 vil ha mer fri dnPlus

Fra hyttemegler til meglerstjerne dnPlus  

 

DNs podkast Finansredaksjonen:Derfor når oljeprisen 60 dollar. Hør DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus fortelle DN-kommentatorene Bård Bjerkholt og Thor Christian Jensen hvorfor han tror Opec vil lykkes denne gangen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt fra DNtv:

Her går Michelle Obama i strupen på Trump
Michelle Obama er tydelig i sitt budskap etter at den ti år gamle, private samtalen der Trump pratet om hvordan han tar for seg av damer ble kjent.
00:49
Publisert: