Styreanalytiker Gunnar Eckbo reagerer sterkt på at LO ved førstesekretær Ellen Stensrud ber arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen lovfeste et krav om at det skal snakkes norsk i styremøtene til alle norske selskaper.
- Jeg vil heller si det omvendt. Det skal være tvungen engelsk i styrerommene. Det vil tvinge de som rekrutterer styremedlemmer til å finne kompetente engelsktalende personer i Norge, og styremedlemmer fra utlandet som kan markedet, sier Eckbo til DN.no.
Eckbo har i en årrekke jobbet med å profesjonalisere norske styrer.
- Jeg vil heller ha norsken ut av styrerommene, sier han.
Han refererer til at det er en mangel på internasjonale styremedlemmer i norske bedrifter, samtidig som han ønsker et sterkere fokus på engelskkunnskaper blant norske styremedlemmer.
- Tre skritt tilbake
- Mange bedrifter i dag har 70 prosent av sitt salg i internasjonale markeder. Da må man ha utenlandske styremedlemmer for å gi verdifulle innspill om disse markedene, sier Eckbo og legger til at alle styremedlemmer må kunne engelsk for å utøve sitt styreverv.
- En av de viktigste oppgavene til et styremedlem er å holde seg oritentert om det som skjer internasjonalt. Dette kan man ikke gjøre på norsk fordi artikler og forskning skrives på engelsk. Da må man ha basiskunnskaper i engelsk for å holde seg orientert, fremholder eksperten.
Han legger til at det er altfor dårlig for et styremedlem å lese styrepapirene før et styremøte og så hevde at man er forberedt.
- Hvis vi i Norge bestemmer at norsk skal være det eneste språket er det å ta tre skritt tilbake.
Styreanalytikeren og redaktøren får noe støtte av advokat Kristin Normann, partner i advokatfirmaet Selmer.
- Et slikt krav vil være svært uheldig for selskaper som etterlyser internasjonal kompetanse i styret, sier Normann.
Juristen er spesialist på eierstyring og selskapsledelse. I tillegg satt hun i Oslo Børs-styret fra 1995 til 2006.
Verdiskapning viktigst
- Jeg mener hensynet til verdiskaping i selskapet er et overordnet mål, og det begrunner at man ikke bør ha en slik begrensning, fremholder Normann.
- Jeg skjønner at begrunnelsen kan være hensynet til ansatterepresentantene i styret. Og de fleste av oss er mer komfortable på norsk. Men brukt med skjønn burde det være selskapene selv som vurderer disse hensynene mot hverandre, sier Normann som selv sitter i flere styrer i dag.
LOs Ellen Stensrud mener at bedriftsdemokratiet først er reelt om man bruker et språk hvor nyansene kommer frem. Eckbo mener dette er fullstendig skivebom.
- Jeg vil ikke si at bedriftsdemokratiet utøves i styret. I et styre skal man ha fokus på én ting, og det er hva som er best for selskapet, sier Eckbo.
Uheldig begrensning
- Jeg skjønner uttalelsen om bedriftsdemokratiet ettersom LO er en interesseorganisasjon som skal ivareta de ansattes rettigheter, sier Normann.
Hun mener det vil være uheldig med en begrensning på eiernes vurdering av hvem det er mest hensiktsmessig å ha med i styret.
Debatten om hvilket språk det skal snakkes i norske styrerom, kommer i kjølvannet av at Statoil har utnevnt et engelskspråklig styremedlem. Dette gjør at selskapet går over til å bruke engelsk som styrespråk. Leder av Fellesforbundet Kjell Bjørndalen skal også sitte i det samme styret. Ettersom hans engelskkunnskaper er begrenset, må han gå på engelskkurs i forbindelse med styrevervet.
Eckbo mener at slike problemstillinger kan løses på en annen måte.
- De større selskapene kan betale for tolker for styremedlemmer som ikke behersker språket, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.