Dette er en nedkortet versjon av en lengre artikkel i Dagens Næringslivs Magasinet lørdag. Diskutér norsk rovdyrpolitikk under!
DET ER NOE RIV ruskende galt. Sauebonde Reidar Hansen i Åmot tar en solid pris av Röda Lacket. Han har gjerdet inne hver kvadratmeter beitemark med solide stengsler, strøm i bunn og på toppen, men det har kostet mer enn den halve millionen han måtte ut med for gjerdene. Han tenker seg lenge om før han sier:
- Du kan vel skrive at jeg er sjikanert, men jeg vil ikke gå nærmere inn på det, sier han.
Slaget om utmarken. De siste ti årene har staten betalt 520 millioner kroner i erstatning for sau dokumentert eller antatt drept av rovdyr, men Reidar Hansen søker ikke lenger fylkesmannen om erstatning. Han har ingen rovdyrtap, selv om han har 200 sauer beitende midt i Osdalsparets ulverevir.
Det er noen som vil løse konflikten mellom sau og rovdyr med bly. Men når Stortinget har bestemt at det skal være rovdyr i området, må vi respektere det. Vi har beiterett, men vi har også fiskerett. Vi kan ikke insistere på at vi skal ha fisk hvis det ikke er fisk i vannet, sier han.
Hansen mener staten har ansvaret for det høye konfliktnivået i næringen og at erstatningssystemet bidrar til å holde fast på det han mener er et uansvarlig sauehold.
Systemet straffer dem som tar vare på sauene med gjerder og gjeting, og oppmuntrer til et uetisk dyrehold der sauer sendes rett i kjeften på rovdyrene.
På knappe ti år har antallet norske sauebruk gått ned fra 22.000 til 15.000. Mange land har langt flere rovdyr enn Norge, uten å oppleve den samme konflikten mellom rovdyr og sauehold. Norge er trolig det eneste landet i verden hvor sau og lam slippes ubevoktet ut i skog og fjell. Konflikten mellom dem som vil bruke utmark til å produsere ren norsk mat og dem som mener rovdyrene har sin naturlige plass i norsk natur, har igjen blusset opp. Og noen griper til våpen.
Lammene er egentlig ikke store nok til å slaktes, men Mattilsynet påla han og kona Eli Dørum å ta dyrene ned fra utmarksbeite tidlig i august.
Vi er offer for et statlig tyveri, sier Kleiva, mens en flokk dyr blir samlet i sauefjøset ved Elverum for å veies før de sendes til slakteriet.
Ekteparet er de eneste i Østerdalen som fortsatt slipper sau på utmarksbeite i rovdyrsonen øst for Glomma. Mattilsynet nektet dem dette hvis det ikke ble laget et fysisk skille mot ulvene i Julussaflokken og Kynnaflokken, men Kleiva og Dørum anket og vant i retten. Dyrene ble sluppet ut i den norske ulvesonen. Det hadde sin pris, det også.
77 sauer gikk tapt. 40 ble dokumentert tatt av ulv eller bjørn. Det var nok for myndighetene, som i august tvang ekteparet til å ta dyrene ned fra utmarksbeitet for å hindre ytterligere tap.
Fylkesmannen tar parti for motparten, og Mattilsynet pålegger oss restriksjoner uten at vi får kompensert. Det tolker loven på sin egen måte, selv om Høyesterett ifjor slo fast at vi har beiterett, sier Kleiva.
Nå forbereder familien rettssaker mot Mattilsynet, Fylkesmannen i Hedmark og Direktoratet for naturforvaltning. Familien mener de har krav på 1,3 millioner kroner for å betale gjetere som skal passe på sauene med en brutto salgsverdi på maksimalt 300.000 kroner. Familien har søkt om omstillingsmidler for gris, men fått avslag. Nå søker de på omstilling til kylling.
Eli Dørum sitter i kommunestyret for Senterpartiet. Før valget fikk hun telefon fra landbruks- og matminister Terje Riis Johansen (Sp), som lovet støtte til inngjerding. I sommer ble saueflokken gjetet i 1870 timer uten økonomisk støtte, og gjeterne gikk konstant med rifle på ryggen. En ulv ble skutt, angivelig tatt på fersken inne i saueflokken. Loven gir rett til å skyte rovdyr i nødverge, det vil si dersom de er i ferd med å angripe buskapet.
Det er ikke mitt ansvar, det er statens ansvar. Vi kan ikke gjerde inn hele utmarken. Jeg har et alternativ som gir null utgifter for det offentlige. Det er å fjerne alle rovdyr, sier Kleiva.
Rovdyra kan være vakre de, men jeg liker dem helst utstoppet.
Utenfor enhver normal etikk. Hver sommer slippes 2,3 millioner norske sauer og lam på beite. Hvert eneste år ender det i tragedie. Hvis Kleiva har rett i at sauebøndene er offer for et statlig tyveri, gjør i så fall staten godt opp for seg.
Tallene fra siste erstatningsoppgjør viser at 67.000 dyr døde på beite ifjor. 39.000 av disse ble erstattet som drept av rovdyr. Sauebøndene fikk tilsammen 68 millioner kroner i erstatning, i gjennomsnitt over 1700 kroner for hvert får. Når dyr sendes til slakteriet, er 800 kroner en god pris.
Det må jo være galt når de som slipper sauer ut i rovdyrområder uten tilsyn, tjener på at dyrene blir tatt. Det er ingen andre land som har en slik ordning, sier Stein Lier-Hansen, tidligere direktør i Direktoratet for naturforvaltning og statssekretær i Miljøverndepartementet, nå administrerende direktørtør i Norsk Industri.
Som toppsjef i direktoratet sto Lier-Hansen bak initiativene med gjeting og inngjerding for å dempe konflikten mellom sau og rovdyr. Han har hele tiden støttet Åmot-bonden Reidar Hansen, som har tilpasset seg rovdyrene.
Det er mildt å si at han er trakassert, mannen er jo truet på livet. Det er noen krefter som ikke vil løse dette på annen måte enn å drepe rovdyrene. De lar sauene bli drept av rovdyr, for så å legge et voldsomt press på politikerne, sier Lier-Hansen.
Han reagerer også sterkt på at sauegjetere bærer gevær.
Nå sitter noen gjetere på vakt med våpen og bruker sauen som åte. Det er utenfor enhver normal etikk.
Robert Franzén, avdelingsdirektør i Svenska Naturvårdsverket, var i sin tid med på å legge om det svenske erstatningsregimet. Dagens prinsipper er stikk motsatt av den norske ordningen. I Sverige er ordningen laget for rein, men kan godt overføres på norsk sauehold.
I 1992 gikk den svenske Riksdagen bort fra systemet med å erstatte antall dokumenterte rovdyrdrepte dyr. I stedet begynte svenskene å beregne forekomstene av jerv, ulv og gaupe. 51 samebyer fikk utbetalt erstatning etter hvor mye rovdyr det var i området ikke etter hvor mange rein reineierne mente rovdyrene hadde drept. Dermed fikk reineierne alt å vinne på å beskytte flokkene sine, og samtidig fikk de bedre oversikt over antallet rovdyr.
I dag er det ingen som vil ha tilbake det gamle systemet, sier Franzén, som kjenner godt til det norske systemet. Den svenske modellen ble også forsøkt innført i Norge. Før siste stortingsvalg ville et flertall på Stortinget legge om i svensk retning, men forslaget ble offer for i en politisk hestehandel i den rødgrønne regjeringen. Senterpartiet, som vil beholde dagens ordning, gikk seirende ut.
Resultatet av Soria Moria-forhandlingene kunne nok blitt bedre når det gjelder rovdyr, spesielt når det gjelder erstatningsordningen. Både jeg og SV er for den svenske modellen, selv om det også hos oss er strid om dette, sier stortingspolitiker Hallgeir Langeland (SV).
Ting tyder på at den norske statistikken formes etter hva som lønner seg. For 30 år siden antok Rovdyrskadeutvalget at 25.984 sauer og lam var drept av rev. Da erstatningen for rev ble opphevet, forsvant revedrepte sau ut av statistikken. Hittil i år er det rapportert ti tilfeller av sau tatt av rev.
Sauebøndene får tilsammen 1,4 milliarder kroner i husdyrtilskudd, beitetilskudd, driftstilskudd, arealtilskudd, pristilskudd, ullstøtte og rovdyrerstatning for sauene sine.
Det er 600 millioner kroner mer mer enn de får for de drøyt én million sauene som hver høst sendes til slakteriene.
Hvordan burde konflikten mellom hensynet til rovdyr og beitedyr løses i Norge? Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.