Fredag er blitt den nye fridagen, viser trafikktellinger gjennomført av NSB og bompengeselskapene. Mange norske arbeidstakere har i praksis firedagersuke - og koser seg ofte med fri på inneklemte dager, som i dag.
- Ja, jeg har også tatt fri i dag, men jeg jobber generelt mye, sier sosialantropolog og professor Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo (UiO).
- Jeg tror ikke mange sluntrer unna, selv om de tar langhelg innimellom. Teknologien har gjort det mulig å jobbe mer fleksibelt og bidratt til å viske ut grensene mellom arbeid og fritid. Vi jobber mer hjemmefra, men samtidig viser en dansk undersøkelse at vi også bruker mer tid på privatliv på jobb, som å surfe på nettet, bemerker Sørhaug.
- Det informasjonsdrevne arbeidslivet krever selvdisiplin og åpner også for at sjefen lett kan kontrollere deg, for eksempel på sosiale medier. Men jeg er redd arbeidsgivere på sikt vil innføre en ny type "stemplingsur" for å få større kontroll på sine ansatte. Dét kan bli konsekvensen hvis tillitsforholdet mellom arbeidsgiver og ansatte svekkes, sier professoren.
- Grensene sitter "i hue"
Når grensene våre "sitter i hue" og arbeidslivet vårt er så fleksibelt, kan det være vanskelig å kontrollere at alle faktisk gjør jobben sin, forklarer han.
De siste årene har det vært en klar tendens til at vi bytter økt velstand inn i mer fritid. Arbeidstiden har falt jevnt og trutt. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i perioden.
Ifølge en fremskrivning SSB-forskerne Roger Bjørnstad (nå i Econ Pöyry) og Roger Hammersland gjorde i 2008 vil arbeidstiden fortsette å falle i årene fremover. I 2060 kan arbeidstiden være nede i 27 timer i uken.
Flere undersøkelser har imidlertid vist at nordmenn ikke er mindre produktive enn i andre land, selv om vi har en annen arbeidslivskultur:
- En norsk forsker tok for seg arbeidslivskulturen ved et arkitektkontor med avdelinger både i Norge og USA. Arbeidskulturen var veldig forskjellig: I USA jobbet de ofte lengre dager og gikk sjelden hjem før sjefen, men samtidig tok de lengre lunsjpauser enn sine kolleger i Norge. Oppsummert viste det seg at det var små forskjeller i total produktivitet mellom den norske og den amerikanske avdelingen, forteller seniorforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
- Tar det igjen
Han er enig med Tian Sørhaug, og tror få sluntrer unna selv om de ofte unner seg en langhelg borte fra jobb.
- Generelt har jeg inntrykk av at nordmenn har god arbeidsmoral. Jobben er viktig for oss, det er ikke bare et sted vi går for å tjene penger til livets opphold, sier han, og understreker at han først og fremst uttaler seg om kunnskapsbedrifter.
- Når folk tar langhelg og utnytter inneklemte dager, tar man det igjen ved å jobbe lengre dager eller mer effektivt andre dager. Dét er mulig med fleksible arbeidstidsordninger, da man er mer opptatt av å få jobben gjort enn av når og hvor jobben skal gjøres, sier Robert Salomon.
- Vi vet at mange jobber mye ubetalt overtid. Selv om man tar en fridag nå og da, jevner det seg ut på sikt. Man vet jo at man må levere, ellers havner man i trøbbel, legger han til.
- Tror du mange sjefer frykter at de vil miste kontrollen når mange jobber så fleksibelt?
- Det er klart at det finnes eksempler på ansatte som utnytter dette systemet. Ser man at det er i ferd med å skli ut, anbefaler jeg at man tar det opp på arbeidsplassen. For hvis noen sluntrer unna, går det ofte også ut over kollegene, som da får mer å gjøre. Heldigvis har vi kultur for å snakke om og rydde opp i sånt her i Norge - for det er nødt til å være et godt tillitsforhold mellom partene hvis man skal lykkes med å ha fleksible arbeidsformer, sier seniorforskeren.
- Har du fri i dag, du også?
- Jada, jeg er hjemme i dag. Men: Jeg jobbet igår og har også vært på pc-en i dag, så har ikke tatt helt fri.
Les også: - Det virker som at folk bare jobber til lunsj (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.