- Jeg er nokså sikker på at det finnes mange forsøk på hvitvasking i Norge, sier tidligere direktør i Finanstilsynet Bjørn Skogstad Aamo til DN.no.

Han er president i det internasjonale organet som skal bekjempe hvitvasking, The Financial Action Task Force (FATF), og er en av ekspertene som er invitert fra hele verden for å delta i et seminar om hvitvasking i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Verdensomspennende pengevask
- Det er grunn til å tro at veldig mye av pengene som hvitvaskes sendes til utlandet. Mye kriminalitet i Norge har internasjonale forgreninger, og vi ser jo at mesteparten av de som sitter på Ullersmo er utlendinger, sier Skogstad Aamo.

Han forklarer at det er mange forskjellige måter penger hvitvaskes på i Norge; en klassisk hvitvaskingsmetode har vært gjennom spill.

- De kriminelle deltar i veddemål på for eksempel travbanen og sier at pengene er vunnet i spill, forklarer Skogstad Aamo.

Fiktive fakturaer for å late som man handler reelle varer og tjenester er også en utbredt måte å hvitvaske penger på i Norge. Skogstad Aamo forklarer at det ofte er slik at etterforskningen går like mye etter de kriminelle handlingene som ligger bak hvitvaskingen, som selve hvitvaskingen. I sitt innlegg trekker han paralleller til den amerikanske mafiakongen Al Capone, som ble dømt for skatteunndragelser, ikke de utallige mordene han sto bak.

- Banker er pålagt å rapportere om mistenkelige transaksjoner, og disse rapportene spiller en viktig rolle for å kunne avdekke hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet. Tollmyndighetene avdekker også mange forsøk på å smugle ut kontanter.

LES OGSÅ: Østerriksk sentralbanktopp siktet for korrupsjon

- Liten grunn til optimisme
Paul Larsson er professor ved Politihøgskolen, og også han sier at det er vanskeligst å oppdage de ressurssterke hvitvaskerne i nærings- og finansverdenen.

- En forsvinnende liten del av de svarte pengene oppdages. Den svarte økonomien er svær, sier Larsson til DN.no.

Han mener det er liten grunn til å være optimistisk når det kommer til å avsløre hvitvasking:

- Forskning har vist at det er liten grunn til optimisme når det kommer til å fange opp hvitvasking og omsetningen av svarte penger. Internasjonalt ledende forskere på hvitvasking sier rett ut at man ikke greier å stoppe det, sier Larsson.

Han forklarer at det er svært vanskelig å estimere omfanget av svindel og hvitvasking i norsk næringsliv, men han slår fast at det foregår i et visst volum. Larsson forklarer at selv ikke bedriftene som utsettes for slik økonomisk kriminalitet alltid oppdager det.

- Det som hvitvaskes innen finansnæringen stammer nok hovedsakelig fra økonomisk kriminalitet, ikke organisert kriminalitet. Midler fra økonomisk kriminalitet er ofte vanskeligere å oppdage enn penger fra organisert kriminalitet. Ofrene er ikke alltid klare over at de ofre, sier Larsson.

Han forklarer at de aller fleste kriminelle ikke har kontakter i finansverden:

- Når de opplagte skurkene kommer, lyser alle varsellamper. De har ikke kunnskap eller ressurser nok til å utnytte finansielle finurligheter på lik linje med aktører i finansnæringen og næringslivet, sier Larsson.

LES OGSÅ: Vik beskyldt for juks og løgn

- De kriminelle bruker skatteparadis
Politiadvokat Joakim Ziesler Berge er fungerende leder for Økokrims Hvitvaskingsteam. Han forteller at svært mye av pengene som hvitvaskes i Norge har internasjonal forgreining, og at de har tett samarbeid med internasjonalt politi. Han forklarer at mange som vil skjule penger tjent inn på en ulovlig måte i Norge, bruker egen familie til å gjemme utbyttet fra kriminelle handlinger. De største sakene kommer likevel fra større aktører innen finansnæringen og næringslivet:

- De største sakene vi jobber handler ofte om ressurssterke folk, som har roller i finans- og næringslivet. Da er det som regel snakk om utroskapshandlinger mot selskaper.

Han forklarer at det ofte er de mest ressurssterke i samfunnet som klarer å gjennomføre avanserte former for hvitvasking.

- De mer ressurssterke hvitvaskerne bruker skatteparadiser og utenlandske konti. Destinasjoner vi ser ofte, er i kanaløyene, som Guernsey og Jersey. De gjemmer utbyttet sitt i truster der.

Hvitvaskerne bruker ofte forvaltere som sitter i blant annet Sveits.

- Disse forvalter pengene på oppdrag fra den som ønsker å gjemme utbytte fra straffbare handlinger. Dette gjøres gjerne ved at det opprettes truster, private stiftelser og foretak i skatteparadiser hvor pengene kan skjules for myndighetene og deres rette eiere. Forvalterne er ofte ikke klar over hvor pengene kommer fra.

LES OGSÅ: Må betale for pornoaksjer

<b>Pål Gruben anker fengselsdommen</b>

<b>Dømt til fengsel for grovt bedrageri</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.