Ifølge beregninger foretatt av Bridgewater - verdens største hedgefond - er de gamle industrilandene nok en gang er verdensøkonomiens sterkeste motor.

Det er Wall Street Journal som omtaler beregningene som viser at industrilandene for første gang siden 2007 passerer de fremvoksende økonomiene i bidrag til den globale BNP-veksten.

Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er skeptisk til konklusjonen.

- Den fremvoksende delen av verden vokser med god margin sterkere enn industrilandene. I årene fremover kommer ikke industrilandene til å drive verdensøkonomien. Det er det vekstøkonomiene som vil gjøre, sier Haugland til DN.no.

- Jeg kan riktignok være enig i at det ikke ser så todelt ut som det gjorde for et år siden, tilføyer hun.

Vokser sakte
Ifølge Bridgewater er det først og fremst Japan og USA som står bak skiftet. Beregningene peker også på vekst i Europa.

Onsdag ble det lagt frem tall som viser at økonomien i landene som bruker den europeiske fellesvaluta vokste med 0,3 prosent i årets andre kvartal.

I en morgenrapport fra meglerhuset skriver analytikerne i DNB Markets at de tror den samlede BNP-veksten i eurolandene er et tegn på «et reelt omslag».

«En viktig årsak til dette er at det ikke skal strammes ytterligere inn i finanspolitikken neste år», påpeker de.

Haugland understreker at en oppgang på 0,3 prosent ikke er veldig sterkt samt at eurosonelandene ikke har vekst samlet sett i år.

Også Nordeas analytikere omtaler andrekvartalstallet med forsiktighet i sin morgenrapport.

«Dette er et vendepunkt for Eurosonen, men de har fortsatt problemer knyttet til den høye arbeidsledigheten på 12,1 prosent», skriver de.

- Økt konkurranseevne
IMF forventer en global BNP-vekst på 3,3 prosent i år.

- Nettopp at det går litt tråere i den fremvoksende delen av verden, gjør at veksten i verdensøkonomien har blitt litt svakere enn vi hadde trodd for noen år siden, kommenterer Haugland.

Seniorøkonomen vil på den positive siden trekke frem økt konkurranseevne i Europa.

- En viktig del av prosessen som er i gang i eurosonen, er at land tar tilbake konkurranseevne når de gjennomfører reformer. Spesielt i arbeidsmarkedet, men også i andre deler av økonomien, sier hun.

- At Portugals økonomi vokste med 1,1 prosent i andre kvartal, er et eksempel på at reformer virker. Det vi ser er en forbedring av konkurranseevnen mot fremvoksende økonomier der en har mistet markedsandeler kontinuerlig gjennom 2000-tallet, sier seniorøkonomen.

Ettersom veksten i eurosonelandene var omtrent som ventet, uteble de umiddelbare markedsreaksjonene. Utover torsdagen vil markedene se mot USA, der det publiseres flere nøkkeltall. DNB Markets venter blant annet at den amerikanske konsumprisveksten økte med 1,7 prosent i juli.

Les mer:
Vekst i tysk og fransk økonomi
Slik påvirker jubeltallet Norge
Langt opp (Kommentar)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.