- Veldig få kvinnelige hvitsnippforbrytere blir tatt, fordi vi nesten aldri mistenker kvinner for kriminelle handlinger. Og når de først blir tatt, har de ofte flere triks som gir dem en slags offerrolle, sier professor Petter Gottschalk ved BI.
Han forsker aktivt på bekjempelse av økonomisk kriminalitet generelt, med spesielt fokus på hvitsnippkriminalitet.
Mellom 2009 og 2012 endte 255 hvitsnipp-saker i domfellelse. Av disse var kun 20 av de dømte kvinner, noe som tilsvarer rundt åtte prosent, viser en forskerartikkel (ekstern lenke) Gottschalk og forsker Lars Glasø har publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Artikklen omhandler det Gottschalk kaller Rosasnippforbrytere, eller kvinnelige hvitsnippforbrytere.
- Å gråte er det vanligste trikset som brukes under en rettssak. Kvinnene legger også ofte skylden på en mann, gjerne ektemannen. Politiet lar derfor gjerne være å ta ut tiltale mot kvinner da de fra erf#229 vet at tiltalene nesten aldri ender i domfellelse, forteller Gottschalk.
Økokrim sier at de ikke kan bekrefte dette, men at BI-professorens kjønnsstatistikker stemmer med hva de ser.
Ingen kvinneligforbryter på 25 år
- Jeg har jobbet med Økokrim og andre politiinnstanser i over 25 år, og i løpet av den tiden har jeg aldri hatt en sak med en kvinnelig tiltalt, sier forsvarsadvokat Cato Schøitz.
Han tror årsaken til dette er at kvinner først og fremst er mer lovlydige enn menn, og at Gottschalks statistikker gir et godt bilde av fordelingen mellom antallet mannlige og kvinnelige hvitsnippforbrytere.
- Dessuten er det færre kvinner i yrker hvor det gjerne begås hvitsnippkriminalitet. Da snakker jeg om finansnæringen, eller meglerhusene, sier Schøitz.
Vil bli flere
Til tross for en pågående debatt om kjønnsdiskriminering og glasstak i bedriftene, oppnår et lite antall kvinner lederstillinger, ettersom prosenten kvinnelige ledere øker vil også antallet kvinnelige hvitsnippforbrytere øke, mener Gottschalk. De siste årene viser statistikk fra SSB at andelen kvinnelige toppledere er økende.
- Forskningen viser bare toppen av isfjellet. Det er store mørketall både blant kvinnelige og mannlige ledere, sier han.
Dagens kjønnsfordeling med 8 prosent kvinner mot 92 prosent menn er ikke korrekt, mener Gottschalk. Han peker på at en fordeling på 20 prosent kvinner og 80 prosent menn trolig er mye mer riktig.
Til tross for dette peker rapporten også på at kvinner generelt er mer forsiktige og utnytter sjeldnere maktposisjoner, fordi de er mer bundet av regler enn menn. Derfor vil det fortsatt være en høyere andel mannlige hvitsnippkriminelle.
Advokat Schøitz tror imidlertid ikke at prosenten kvinnelige hvitsnippforbrytere vil øke til tross for at det blir flere kvinnelige toppledere. Han mener dette først og fremst blir spekulasjon, men er enig i at det mest sannsynlig er store mørketall rundt hvitsnippkriminalitet generelt.
Blant kvinner er skatteunndragelse og underslag de mest vanlige forbrytelsene, mens mennene gjerne driver innsidehandel.
- Forbrytelsene kvinnene velger er også en av årsakene til at de gjerne får mildere straff enn menn. Dessuten ser vi at kvinnene ofte har uselviske motiver, altså at de for eksempel begår forbrytelsene i et forsøk på å redde bedriften, sier Gottschalk.
- Trygt å være hvitsnippforbryter
Gjennomsnittsstraffen blant sakene i Gottschalks rapport er to og et halvt år. Den lengste straffen var på 10 år, mens den korteste var på 15 uker. For mannlige førstegangsforbrytere lå beløpene på 61 millioner kroner, mens kvinnene tok til takke med beløp på 18 millioner i snitt. Dette var hovedgrunnen til at kvinnene generelt slapp unna med kortere straffer.
- I Norge er det relativt trygt å være hvitsnippforbryter. Jeg tror denne formen for kriminalitet er økende, og at vi vil se mer av det ettersom norske selskaper tilpasser seg dagens globale forretningssamfunn, og stadig mer av forretningene foregår elektronisk, sier Gottschalk.
Les også:
Varsler søksmål etter skandaleprosjekt på Gran Canaria
Nordea varsler søksmål mot Sørholt og Privatmegleren-gründere
NHO-sjefen: - Jeg blir skuffet og provosert
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.