Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
TAR EN KIOSKPØLSE. Mikael Andersson (47) kjøper heller juice på butikken enn å betale ekstra i en kiosk, men når han er i farta tar han gjerne en pølse på kiosken. Foto: Brian Cliff Olguin
TAR EN KIOSKPØLSE. Mikael Andersson (47) kjøper heller juice på butikken enn å betale ekstra i en kiosk, men når han er i farta tar han gjerne en pølse på kiosken. Foto: Brian Cliff Olguin les mer

Handel

Øl og pølser mot kundeflukt

Salget i kiosker og på bensinstasjoner har stupt siden finanskrisen. Nå jobber Virke for å få øl inn i kioskhyllene – og Deli de Luca henter frem pølsene igjen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kioskene og bensinstasjonene står igjen som den store taperen og har mistet 2,3 milliarder kroner omsetning til andre bransjer de siste årene. Dagligvarebutikkene er de store vinnerne og har tatt inn i 2,5 milliarder i glidning fra andre bransjer innen varehandelen. Det fremkommer i den ferske rapporten Faghandel mot 2020 fra bransjeorganisasjonen Virke.

Utviklingen gått så langt at direktøren for kiosk, bensin og service i Virke, Torstein Schroeder, vil ha ølsalg på kiosken for å tette lekkasjen.

Pølserenessanse

På gangbroen mellom Oslo S og bussterminalen er det en stri strøm av folk en fredag ettermiddag. Inne i kassa på Deli de Luca er det rolig, mens i butikken inne på Oslo S køer det seg.

I Norgesgruppens urbane kioskkjede Deli de Luca har det vært pølsefri sone i mange år. Nå er pølsene tilbake i disken, og kjeden kjører med kampanjen «Who let the dogs out?».

– Jeg synes pølser er bedre enn disse bakervarene dere har i Norge. Det andre blir jeg ikke mett av, sier svenske Mikael Andersson (47) mens han tar en bit av pølsa han akkurat har kjøpt.

Øl i kiosk

Bare i løpet av de første årene etter finanskrisen, tapte servicehandelen 2,5 milliarder i årlig omsetning, ifølge tall fra Nielsen. Dagligvarebutikkene har fått utvidede åpningstider og gir tradisjonelle kioskprodukter god plassering. I disse årene har kioskenes salg av telefonkort falt som en sten. Videofilmene er borte fra hyllene. Stadig mer innhold strømmes, og en økende andel av tipping og oddsspill foregår på nettet.

Servicehandelen trenger nye ben de kan stå på, og Virke har nå begynt arbeidet med en egen strategi for å utrede konsekvensene av å selge øl i servicehandelen.

UTE ETTER ØL. Direktør for kiosk, bensin og service i Virke, Torstein Schroeder, mener at handelen blir fattigere uten levedyktige kiosker og vil ha øl i hyllene for å styrke driften. Foto: Brian Cliff Olguin
– Dagligvarebutikkene har en særfordel med at de får selge øl. Norge er det eneste landet i Europa der man ikke får kjøpe øl i kiosken hvis man ser bort fra svenskenes regelverk rundt ølsalg, sier Torstein Schroeder, som er direktør for kiosk, bensin og service i Virke.

Han mener det er urimelig at et segment blir favorisert foran andre.

– Ølsalget er en viktig trafikkbygger for butikkene, spesielt etter at åpningstidene er utvidet. Hvis vi vil sikre en konkurransedyktig servicehandel, må kioskene få tilgang til svakholdig alkohol i likhet med butikkene.

Schroeder mener at øl på kiosken ikke bare handler om alkoholpolitikk, men også om næringspolitikk og distriktspolitikk.

Gatekamp

For et lite tiår siden kjempet Deli de Luca og 7-eleven en intens gatekamp om de beste plasseringene i Oslo. Bak disse kjedene står i dag Norgesgruppen og Reitangruppen, som også er de to kjempene innen dagligvarer. I dag må man gå lengre mellom kioskene selv om det fortsatt er kamp om de beste plasseringene.

Torstein Schroeder i Virke mener at dagligvarebutikkene har vært veldig dyktige til å tilpasse både sitt sortiment og åpningstider til et publikum som vil ha mer av det bransjen kaller convenience-produkter.

– Dagligvarebutikkene har tatt opp produkter som måltidsløsninger og ferdigmat. Butikkene har utviklet egne bakerier og har fast food i ferskvarediskene. Bransjen lever i en langt tøffere konkurransesituasjon enn for få år siden, sier Schroeder.

De to store dagligvaregrupperingene Norgesgruppen og Reitangruppen er klart størst også innen tradisjonell kioskhandel.

– Er ikke forflytningen fra kiosk til dagligvarebutikken bare en kannibalisering som Norgesgruppen og Reitan selv er ansvarlig for?

– Ja, mye av omsetningen går til de samme grupperingene, men vi vil ha en flora av konsepter som gjør totalopplevelsen og markedet mer spennende.

Reian i medvind

Reitangruppen står bak både den ekspanderende kjeden Narvesen, som i 2012 var den største kjeden i servicehandelen med en markedsandel på 17,9 prosent i 2012, og 7-Eleven som har tatt nye steg innen bensin de siste årene.

– Reitan har hatt vind i seilene etter at de overtok yx-stasjonene og en del av Shell-stasjonene og omprofilerte dem til 7-eleven, Det viser at store investeringer i servicehandel kan gi lønnsomhet, sier Schroeder.

Også bensinstasjonene har hatt noen tøffe år. Bare siden årtusenskiftet har antallet bensinstasjoner falt med over en tredjedel – fra 1900 til 1200.

Bensinstasjonene har møtt tøffere konkurranse på bilrekvisita som spylervæske og taper mot kjeder som Biltema og Clas Ohlson.

 

Les også: Kjemper for billigere øl

 

Reitan nest størst på kiosk i Europa  (2012)

Tok smågodt og mineralvann

OSLO: – Bransjer som er utsatt for mer enn normal glidning må finne andre varegrupper for å overleve, sier partner Reidar Mueller i konsulentselskapet Varde Hartmark.

Han mener kundene er blitt mer priskritiske.

– Etter finanskrisen skjedde det noe fundamentalt med glidningen fra kiosk, bensin og servicehandel til dagligvarebutikkene. Vi ble mer prisbevisste og butikkene fikk mer utvidede åpningstider. Dermed ble mye av kjøpene av mineralvann, snacks og smågodt flyttet til dagligvarebutikkene.

Dagligvarebutikkene har de siste årene også tatt omsetning fra faghandelen ved å selge typiske sesongvarer eller bestselgere til gode priser som blant annet kjøkkenutstyr, blomster, briller og solkrem.

 

Avventende politikere

OSLO: Frp vil trolig ikke støtte forslaget om øl i kiosk så lenge de sitter i dagens regjering. Det opplyser Harald Nesvik som er parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet.

– Frp ønsker en oppmykning i alkoholpolitikken, men hovedlinjene som ligger i regjeringsplattformen sier at dagens alkoholpolitikk står fast, sier Nesvik.

Gunnar Gundersen (H), som er nestleder i næringskomiteen, har ikke tatt stilling til problemstillingen.

– Dette har jeg overhodet ikke tenkt gjennom. Jeg er overrasket over at markedet har så stor samlet nedgang. Mitt inntrykk er at det finnes kiosker på hvert hjørne i Oslo.

Den mest aktuelle problemstillingen rundt ølsalget i det politiske miljøet har vært utsalgstiden.

– Ølsalg i butikk har også helsepolitiske sider, så her vil det være mange oppfatninger hvis det først kommer et forslag, sier Gundersen.

Selv om det skulle komme et forslag, tror ikke Nesvik at tiden er moden.

– En utvidelse til kiosker og andre arenaer ville ikke fått flertall i Stortinget i dag, sier Nesvik.

 

Finpusser matkonseptet

OSLO: Deli de Luca-kioskene har vært dårlig butikk for Norgesgruppen siden 2006.

I løpet av seks påfølgende årene tapte Deli de Luca Norge nærmere 90 millioner kroner før skatt. Tallene for 2013 er så langt ikke presentert.

Siden ifjor sommer har Deli de Luca redusert antallet utsalgssteder fra 31 til 28.

– Dette er tilfeldigheter for vår del som skyldes utgående leiekontrakter og mindre justeringer, sier administrerende direktør Marianne Ødegaard Ribe i Norgesgruppen Servicehandel, som står bak kjeder som blant annet Deli de Luca, Mix og Fresh.

Hun legger ikke skjul på at det er et røft marked som har ført til mange avviklinger i enkelte konsepter.

– Det har vært et frafall totalt sett, og vi ser det samme hos oss som hos mange andre. Vi har over år hatt en nedgang i antall Mix-butikker. Mix er en stor kjede med 500 utsalgssteder.

For å stoppe utviklingen, mener hun at kioskene må bli enda bedre på produkter som appellerer til umiddelbart konsum – som pizza, salater, baguetter og wraps.

– I urbane strøk er det mange valgmuligheter. Vi ser at mange andre sliter også med bransjeglidning. Bakeriene selger kaffe og kaffebarene har gått over til å selge mer mat.

Hun vil ikke kommentere konkurransen mot Norgesgruppens egne butikker.

– Det eneste vi kan gjøre er å bli best på det vi skal være gode på.

– Hvorfor har Deli de Luca relansert pølser?

– Vi vil ha et spennende sortiment på pølser også. Nordmenn er glade i pølser, og da er det naturlig å selge det også. Konseptutviklingen skjer sammen med leverandørene og lansering skjer nå i bred skala.

Torstein Schroeder i Virke tror pølseretretten har sammenheng med de økonomiske realitetene.

– De ville skille seg ut og stå for noe distinkt annerledes, og så kommer hverdagen. Kundens behov og ønsker styrer vareutvalget til alle aktørene.

Han ser ikke bort fra at servicehandelen vil slå tilbake og får opp nye salgsvinnere som det telefonkortene en gang var.

Næringsliv Virke Mat og drikke Norgesgruppen Reitangruppen Handel
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.