Årlig startes det rundt 50.000 nye selskaper i Norge. 7 av 10 overlever ikke mer enn tre år, viser tall fra SSB.
- Det hjelper ikke om ideen er genial hvis du ikke evner å sette den ut i live, sier Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
I en kronikk i DN skriver BI-professor Hilde C. Bjørnland at Norge burde hatt flere næringer som drar nytte av oljeprisfallet. Dette støtter Innovasjon Norge-sjefen «fullt ut». Nå må vi ta utgangspunkt i de områdene hvor vi allerede har internasjonale konkurransefortrinn, mener hun.
- Det har vi på områder som energi, fornybar, bioøkonomi, havrommet, velferdsteknologi, medtech, edtech for å nevne noen, sier hun og fortsetter:
- Vi har også et stort potensial i å videreutvikle næringer som frem til nå ikke har vært klyngeorienterte, men som har et stort behov for økt samarbeid og profesjonalisering for å få til vekst. Et eksempel er norsk motenæring som har hatt en god og relativt ukjent utvikling de siste fem årene.
- LES KRONIKK: Omstillingsdebatt på avveie
Varsler tiltak
Samtidig ser Innovasjon Norge-sjefen at norske gründere ofte kommer til kort. I den sammenheng viser hun til at rundt 50 prosent av de nye selskapene i Norge er enkeltmannsforetak.
- Det er en utfordring. Vi mangler oppstartsbedrifter med vekstambisjoner, og det er de vi primært støtter, sier Traaseth.
Ifølge DNB-sjef Rune Bjerke knebles mange norske oppstartsbedrifter av mangelen på risikovillig kapital. Selv skulle han gjerne gitt lån til flere små- og mellomstore bedrifter.
- Kanskje må man i dag se på hvordan Innovasjon Norge, det offentlige og bankene sammen kan gjøre mer kraftfulle ting enn i dag, sa Bjerke til DN onsdag.
Traaseth i Innvasjon-Norge er helt enig og varsler nå konkrete tiltak.
- Vi har gjort oss mange tanker og har noen forslag i ermet. Blant annet rundt crowdsourcing integrert i etablerte finanstjenester, økt finansieringstilbud i faser som faller mellom to stoler og helt nye samarbeid med aktører som DNB på målrettede, store og grønne prosjekter som er kapitalintensive, sier hun.
- Dårlig markedsforståelse
NHH-professor Tor W. Andreassen understreker at høy dødsrate blant nyoppstartede bedrifter på ingen måte er et særnorsk fenomen. Han peker på to hovedårsaker til at det blir med drømmen for de aller fleste:
- Det viser seg ofte at gründerne har forelsket seg i sin egen idè, men har for dårlig markedsforståelse. Den andre grunnen er at de løper tom for penger, sier han.
I Norge skulle Andreassen derfor gjerne sett flere private investorer, slik det er vanlig i for eksempel Silicon Valley i USA.
- Med private investorer får gründerne tidlig tilbakemelding på om ideen er verdt risikoen eller ikke. Det offentliges vurderinger er kanskje litt mer lemfeldige, sier han og fortsetter:
- Problemet i Norge er bare at det er mye mer lønnsomt å investere i bolig og eiendom enn i nye virksomheter.
- Må våkne
Tall fra Innovasjon Norge viser riktignok at gründere som mottar støtte har en bedre overlevelsesevne.
- Vi ser at gründerbedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge har 21 prosent mervekst i omsetning per år i treårsperioden etter at bedriftene mottok støtte, sammenlignet med bedrifter som ikke mottok støtte, forteller Traaseth.
NHH-professor Andreassen mener Innovasjon Norge ikke minst gjør en viktig jobb med tydeligjøre betydningen av entreprenører og gründere.
- Nå må vi våkne opp og gi denne gruppen mennesker mer status og oppmerksomhet enn vi gjør i dag, mener han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.