Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Professor Gudmund Hernes, tidligere utdanningsminister, mener saken bør etterforskes av et uavhengig organ. Foto: Mikaela Berg
Professor Gudmund Hernes, tidligere utdanningsminister, mener saken bør etterforskes av et uavhengig organ. Foto: Mikaela Berg les mer

Utdannelse

Hernes vil ha Økokrim på banen

Tidligere kunnskapsminister Gudmund ­Hernes mener Økokrim må etterforske privat­skoleselskapet Anthon B Nilsen. Han ønsker full granskning og at noen blir stilt til ansvar.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Dette er saken

31. oktober skrev DN om hvordan Anthon B Nilsen har hentet ut over 100 millioner kroner på sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte.

Transaksjonen har fått kraftig kritikk fra utdannings­politikere. «En klassisk omgåelse av utbytte­forbudet», mener Aps Trond Giske.

Anthon B Nilsen er eid av Nicolai og Peder Løvenskiold sammen med legatet Reidar og Gunnar Holsts Legat. Det er Norges største privateide skolekonsern og driver skoler som Westerdals, Bjørknes, NKI og Treider. Konsernet investerer også i eiendom.

Høsten 2013 utførte Anthon B Nilsen en rekke transaksjoner for å fusjonere de tre skole­institusjonene NISS, NITH og Westerdals til Westerdals ACT. I samme operasjon ble skolenes egenkapital på mer enn 100 millioner kroner tatt ut.

Vis mer
– Mitt råd er at etterforskningen overlates Økokrim, som er den ledende organisasjon for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet, sier Gudmund Hernes på telefon fra USA.

Hernes, som er professor ved forskningsstiftelsen Fafo og professor ved Handelshøyskolen BI, og som var statsråd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet under Gro Harlem Brundtland på 90-tallet, forteller at han mener saken bør etterforskes av noen som er uavhengige, og som har den rette kompetansen.

– En slik behandling vil fremme allmennprevensjon. Det trengs åpenbart her, sier han.

Advokat Henning Harborg i advokatfirmaet Thommessen, som representerer selskapet Anthon B Nilsen, avviser at saken har noe med økonomisk kriminalitet å gjøre.

– Det er ikke riktig at denne saken dreier seg om økonomisk kriminalitet, skriver Harborg i en epost til DN.

Mener Stortinget må på banen

Lørdag skrev DN om hvordan brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og selskapet ABN har hentet ut over 100 millioner kroner på sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte.

– Løvenskiold-saken handler om lovbrudd og økonomisk kriminalitet. Det er uholdbar rettspraksis at en instans skal være både etterforsker, «påtalemyndighet», domstol og ankeinstans. Hvorfor skal de som begår lovbrudd i utdanningssektoren slippe vanlig rettergang, spør Hernes, og sikter til Kunnskapsdepartementets rolle i saken.

Den tidligere statsråden er kritisk til hvordan departementet har opptrådt. Lørdag skrev DN at Kunnskapsdepartementet hadde lagt bort en særskilt oppfølging av Anthon B Nilsen. Men ingen saksdokumenter viser hvem som tok denne beslutningen eller hvorfor den ble lagt bort.

– Det trengs både en politisk og administrativ oppfølging, sier Hernes, og legger til:

– Kunnskapsdepartementet har to ganger fått henvendelser fra Riksrevisjonen. Jeg kan ikke se det er fulgt godt nok opp. Riksrevisjonen er Stortingets organ, og unnlatelsene er alvorlige og beløpene så store at Stortinget nok må på banen.

«Skal helt til bunns»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier departementet ikke på noe tidspunkt har stanset oppfølgingen av skolen.

– Vi skal helt til bunns i denne saken og ha alle fakta på bordet. Vi har senest i dag sendt brev til skolen og bedt om en rekke nye opplysninger. Når vi har fått de svarene vi ber om, vil vi konkludere hvordan vi skal ta denne saken videre. Hvis vi mener det er lovbrudd, må vi vurdere alle muligheter, sier Røe Isaksen til DN onsdag.

Han understreker at departementet tar Riksrevisjonen på det største alvor.

– Vi har blant annet fulgt opp Riksrevisjonens merknader ved blant annet ved å følge opp studieprogresjon ved de private høgskolene. Dessuten har vi også jobbet med forslag om et bedre regelverk og tilsyn, sier han.

«Syltynt grunnlag»

Advokat Henning Harborg skriver på vegne av ABN at Løvenskiold er beredt til å ta diskusjonen om transaksjonene som er gjennomført, men avviser at det er begått straffbare handlinger.

– Ett spørsmål er om de gjennomførte transaksjonene innebærer brudd på utbytteforbudet i høyskoleloven § 7-1. Det er en diskusjon skoleeierne er beredte til å ta. Noe ganske annet er spørsmålet om det er begått straffbare handlinger. Slik jeg kjenner saken, har departementet fått alle relevante opplysninger om transaksjonene før de ble gjennomført, uten at departementet satte foten ned. Dersom departementet nå likevel skulle mene at transaksjonene innebærer brudd på høyskoleloven, må departementet følge opp som tilsynsmyndighet og eventuelt vurdere å benytte de forvaltningsmessige reaksjoner som står til rådighet. En eventuell uenighet mellom skolenes eiere og departementet om forståelsen av høyskoleloven kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er noe kriminelt i denne saken, skriver Harborg.

– Skolene og eierne har ikke problemer med at Hernes eller andre vil diskutere om det er overført penger i strid med høyskoleloven eller departementets oppfølgning, men de reagerer på at Hernes på syltynt grunnlag slår om seg med beskyldninger om straffbare handlinger, skriver han.

 

Rektor reagerte

Oslo: Tidligere rektor og administrerende direktør på Westerdals ACT, Tom Kvisle, har vært kritisk til flere av konsernledelsens økonomiske transaksjoner og ment at de ville svekke skolene.

Kvisle reagerte aller mest på måten Anthon B Nilsen ville gjennomføre fusjonen mellom de tre høyskolene høsten 2013 på.

– Det stemmer at jeg var kritisk til måten sammenslåingen skulle gjøres på, og jeg hentet inn en juridisk vurdering av denne fusjonen som jeg la frem for konsernledelsen, sier Kvisle, som var rektor ved Westerdals fra 2007 frem til han sa opp jobben ifjor.

– Jeg var rett og slett bekymret for at skolens økonomi skulle bli svekket, noe som igjen ville vanne ut studiekvaliteten, sier Kvisle.

DN har fått tilgang til det juridiske notatet Kvisle fikk laget. Notatet er skrevet av et anerkjent advokatfirma, som har gjennomgått måten fusjonen ble gjennomført på. Konklusjonen er at dette er en høyst tvilsom transaksjon, som bør vurderes ytterligere. Dokumentet reiser tvil både ved om transaksjonen er lovlig, og ved om verdiene på skolene var riktig satt i forkant av fusjonen.

Tom Kvisle , tidligere rektor og administrerernde direktør ved Westerdals ACT. Foto: Sigbjørn Sandsmark
– Som rektor mente jeg det var juridisk problematisk å ta egenkapitalen ut av skolen, og det var min jobb som rektor å passe på at loven ble fulgt på dette området, sier Kvisle.

– Hva var styrets respons?

– Anthon B Nilsen Utdanning ønsket ikke å forelegge vurderingen for styret, sier den tidligere rektoren.

Også andre interne dokumenter fra skolekonsernet Anthon B Nilsen viser at sammenslåingen av konsernets tre høyskoler til nye Westerdals ACT skjedde til tross for kritiske spørsmål internt.

Allerede i februar 2013 uttrykte både Kvisle og andre kritiske bemerkninger til konsernledelsen.

De oppfattet sammenslåingen som en måte å ta overskudd ut av skolene på, til tross for et strengt forbud mot utbytte eller andre pengeoverføringer til eierne av skolene. I et notat til morselskapet skriver rektorene at sammenslåingen savner en forretningsmessig begrunnelse: «I eierperspektivet oppfattes sammenslåingen å være finansielt motivert for å realisere iboende verdier», heter det i notatet fra rektorene.

– Både juridisk og etisk fant jeg dette høyst tvilsomt, sier Kvisle om dette i dag.

Informasjonssjefen i Anthon B Nilsen, Trond Andresen, skriver til DN at det i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av kjøpet NITH gjorde av Westerdals og NISS, ble innhentet flere juridiske vurderinger.

– Én av disse vurderingene ble gjort av advokatfirmaet Simonsen, Vogt & Wiig, sier Andresen.

En annen vurdering ble gjort av advokatfirmaet Haavind.

– Begge disse juridiske vurderingene var del av det materialet som lå til grunn i styrets behandling og endelig beslutning i saken om NITHs kjøp av Westerdals og NISS. Som vi tidligere har gjort rede for, ble hele prosessen, i forberedelse og gjennomføring, nettopp presentert i detalj for Kunnskapsdepartementet, skriver Andresen.

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Næringsliv Westerdals Anthon B. Nilsen Økokrim Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer