– Kostnadene med lakselus kan ende på mellom fire og fem milliarder kroner, sier Nofima-forsker Audun Iversen.
Han var en av forskerne bak kostnadsrapporten i høst. Lakselusen kan dermed koste oppdretterne nærmere fire kroner per kilo laks i 2015.
To av de store aktørene, Salmar og Marine Harvest, hadde alene brukt 870 millioner kroner i lakseluskampen ved utgangen av tredje kvartal.
– Lakselus er et alvorlig problem næringen absolutt må løse. Den økte kjemiske behandlingen er en usunn utvikling. Det er et stort kostnadsproblem, der næringen taper konkurransekraft. Og det er et stort problem for næringens omdømme og legitimitet, der de mister muligheten til vekst og å opprettholde produksjonen, mener Iversen.
– Jeg har ikke detaljene i Nofimas materiale eller underlag og kan selvsagt derfor ikke kommentere dette spesifikt. Dersom fire milliarder er korrekt, tilsier det et gjennomsnitt på rundt 3,30 kroner per kilo om en regner totalproduksjonen på 1.2 millioner tonn, sier konsernleder Henning Beltestad i oppdrettsselskapet Lerøy.
Blir lusekostnaden fem milliarder, utgjør dette over fire kroner per kilo.
Krever luseavgift
DN skrev mandag at midlene mot lakselus kan ha langt større konsekvenser for reker og miljø i nærheten av laksemerdene enn det som tidligere er kjent. Miljøpartiet De Grønne krever at det nå innføres en luseavgift for å premiere miljøvennlige oppdrettere som ikke bruker kjemikalier mot lakselus.
– Lusemedisinenes tid er over. Medisin kan aldri løse luseproblemet, men den kan gjøre enorm skade i naturmiljøet, sier De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
Han mener «luseproblemet er ute av kontroll» og fører til «uholdbar» belastning på naturen.
Statssekretær i Fiskeridepartementet. Amund Drønen Ringdal, avviser at det er aktuelt å innføre en egen særavgift som skal pålegges oppdrettere som bruker mye kjemikalier.
– Stortinget vedtok før sommeren et handlingsregelbasert vekstsystem hvor oppdrettere som håndterer luseutfordringene vil få tilgang til ny vekst. Vi har dessuten vedtatt en forskrift om utviklingskonsesjoner som vil løfte næringen. Vi er opptatt av de samme utfordringene som Hansson, men vi har andre løsninger, sier Drønen Ringdal.
Lusekart
DN har tegnet den norske kyststripen ved å plotte inn de lokalitetene der det er levert avlusningsmidler mot lakselus. Jo rødere prikker, desto mer midler er brukt mot avlusning. Til og med august var det brukt om lag 35 millioner kilo hydrogenperoksid, men det var før luseproblemene for alvor meldte seg særlig på Nordmøre og i Nord-Trøndelag der Mattilsynet har vedtatt omfattende utslakting og krav om redusert fremtidig biomasse.
Både Marine Harvest, Lerøy og flere andre selskaper jobber intenst for å redusere mengden lakselus uten medikamenter ved bruk av blant annet leppefisk og luseskjørt.
– Det arbeides godt med å utvikle alternativ til medikamentell behandling, og det vil uavhengig av eventuelle endringer i regelverk redusere antallet medikamentelle behandlinger til et minimum, mener Beltestad.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.