Ikea tapte igjen skattesaken mot Skatt Øst, ifølge dommen fra Borgarting lagmannsrett som ble publisert fredag.

- Vi har for tiden en uoverensstemmelse med norske skattemyndigheterrundt et rentebeløp vi trakk fra i våre ligningspapirer. BorgartingLagmannsrett har opprettholdt dommen fra Oslo Tingrett, og nekterrentefradrag i tråd med ligningsvedtaket. Vi vil nå analyseredetaljene i lagmannsrettens kjennelse og vurdere våre alternativer, sier Ikeas kommunikasjonssjef Jan Christian Thommesen til DN i en epost.

Bakgrunnen for saken var en omorganisering i den norske delen av Ikea-konsernet i 2007 etter en modell fra advokatfirmaene Deloitte og PWC:

  • De norske varehusene ble skilt ut fra Ikea Handel & Eiendom i syv egne selskaper, som ble overført til et nystartet norsk holdingselskap, eid av et Ikea-selskap i Nederland.
  • Noen måneder etter kjøpte Ikea Handel og Eiendom tilbake eiendommene for 2,1 milliarder kroner og finansierte hele kjøpet ved lån fra Ikea-konsernets internbank i Belgia.
  • Deretter krevde Ikea Handel & Eiendom fradrag for renter på internlånet på 439 millioner kroner fra 2008 til 2012.

Saken har tidligere vært oppe i Oslo Tingrett, den gang tapte Ikea på alle punkter. Selskapet anket da saken, men anken er nå forkastet. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten.

BAKGRUNN: Full seier mot Ikea dnPlus (DN+)

«Skattemessig motivert»

«Det dreier seg heller ikke om å finansiere selskapet, jf. anførslene om at selskapet står fritt til å velge finansieringsform. Den økonomiske realiteten i omorganiseringen – transaksjonens innhold – er at selskapet gjennom fisjonen vederlagsfritt gir fra seg sine verdier, for deretter å kjøpe dem tilbake til virkelig verdi ved å ta opp et lån i konsernbankselskapet. Ved dette pådrar selskapet seg betydelige årlige renteutgifter, som reduserer selskapets inntekter og svekker selskapets formuesstilling. IKEA Handel og Eiendom AS er i realiteten ikke tilført noen verdier gjennom aksjekjøpet og låneopptaket.», heter i dommen fra lagmannsretten.

Det kommer videre frem at lagmannsretten har konkludert med at disse transaksjonene i hovedsak var motivert av å betale mindre skatt.

«Selv om det også lå forretningsmessige motiver til grunn for restruktureringen av eiendomsvirksomheten, er lagmannsretten enig med staten i at måten restruktureringen ble gjennomført på, bare var skattemessig motivert. Formålet var å øke gjelden i IKEA Handel og Eiendom AS. Ved det ønsket man å redusere inntektene i den norske delen av konsernet ved å betale renter til konsernbankselskapet i Nederland og utnytte de norske reglene om gjeldsrentefradrag. Låneopptaket var bare i konsernbankselskapets og morselskapets interesse.», står det videre i dommen.

«Illojal skatteplanlegging»

I 2013 fattet Skatt Øst vedtak om at Ikea ble nektet fradrag for rentene fordi omstruktureringen fremsto som «urimelig og unaturlig, og at Ikeas eneste begrunnelse måtte være «illojal skatteplanlegging».

Ikea nektet og tok ut stevning, men tapte blankt.

Etter tingrettens vurdering klarte ikke Ikea å påvise «noen forretningsmessig fornuftig egenverdi ved lånearrangementet ut over å spare skatt», går det frem av dommen. I tillegg mente dommer Kim Heger at «formålet med lånefinansiert hjemkjøp av eiendomsmassen synes ensidig skattemessig motivert».

Retten finner «etter en totalvurdering av arrangementet at det vil stride mot formålet med rentefradragsregelen og den økonomiske realitet å legge til grunn rentefradrag for det konserninterne lånet».

I tillegg til den norske skattesaken er Ikea involvert i en større skattesak i EU. En EU-etterforskning anklaget nylig EU-etterforskning: Ikea har unndratt milliarder i skatt .

Les også på DN.no:

Økokrim vurderer Statoils Angola-betalinger

Spår at papiravisen lever i minst 10 år til  

Carl I. Hagen tapte pensjonskamp i Høyesterett

Slik skjulte Vimpelcom korrupsjonen  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se også på DNtv: Hvem visste hva når?

Hvem visste hva når?
Jon Fredrik Baksaas hevder han ikke viste om Takilant før i 2012, samtidig som transaksjoner med selskapet ble behandlet i Vimpelcom.
01:11
Publisert: