Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Førstestatsadvokat Marianne Djupesland. Foto: Fartein Rudjord
Førstestatsadvokat Marianne Djupesland. Foto: Fartein Rudjord les mer

Panama-avsløringene

Økokrim: Korrupsjonsloven er for svak

Korrupsjonsetterforskere i Økokrim mener begrensninger i straffeloven hindrer dem i å forfølge bestikkelser betalt i utlandet og etterlyser en skjerping av korrupsjonslovgivningen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Slik situasjonen er i dag, må vi avgrense etterforskningen til forhold der vi kan dokumentere tilknytning til norsk strafferett og norske ansvarlige, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til NTB.

Det betyr at tvilsomme utbetalinger fra et deleid datterselskap i utlandet ikke omfattes av norsk lov dersom etterforskerne ikke kan dokumentere klare forbindelser til morselskapet i Norge eller til norske personer.

Stortinget vedtok innskrenkninger

– Slike saker er det vanskelig for oss å straffeforfølge, konstaterer Djupesland, som leder Økokrims korrupsjonsteam.

Stortinget har i tillegg nylig vedtatt en ny straffelov som innskrenker muligheten til å straffeforfølge utlendinger som har foretatt bestikkelser på vegne av norske selskaper, påpeker hun.

– Det er et interessant spørsmål for lovgiver å vurdere om rekkevidden av straffansvaret for foretak burde tydeliggjøres i loven. Andre land har mere vidtrekkende foretaksansvar, for eksempel når det gjelder ansvar for korrupsjon som skjer i deleide selskaper i utlandet.

God illustrasjon

Yara-saken som Aftenposten brakte torsdag som en del av de såkalte Panama-papirene, illustrerer noen av problemene.

Flere utbetalinger fra det Yara-eide selskapet Balderton i Sveits, blant annet til to russiske ansatte i selskapet Eurochem med postboksselskaper på De britiske jomfruøyene, er ikke omfattet av Økokrims tiltale mot Yaras tidligere konsernsjef Thorleif Enger og tre tidligere direktører.

Ifølge Aftenposten dreier det seg om «uakseptable utbetalinger» på i alt 15 millioner dollar, nærmere 130 millioner kroner. 2,6 millioner dollar ble utbetalt til de to russerne.

Reagerer

En rekke stortingspolitikere sier til Aftenposten at de reagerer sterkt på at dette ikke ble etterforsket av Økokrim.

– Det er svært viktig at de opplysningene Økokrim får blir etterforsket. Det har med tillit til etterforskningen å gjøre. Når man får opplysninger om svært tvilsomme transaksjoner, er det naturlig at det følges opp, sier Marianne Marthinsen (Ap) til avisen.

Marianne Djupesland sparker imidlertid ballen rett tilbake til lovgiverne.

– Norsk straffelov har begrenset rekkevidde i slike tilfeller. Stortinget bør eventuelt selv ta initiativ til å endre lovverket, sier hun.

Må bevise

Korrupsjonsforsker Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole påpeker at bestikkelser alltid går via omveier.

– Det å bevise dette er veldig vanskelig, sier hun til NTB.

Samtidig er hun usikker på om en skjerping av straffeloven er veien å gå.

– Straffeloven er viktig, men det er også viktig å se om det finnes andre regler og tiltak man kan benytte, sier hun og etterlyser blant annet bedre samarbeid med andre land i etterforskningen av korrupsjonssaker.

Les også: Yara avviser at det dreier seg om ny sak

– Yara er et knallgodt eksempel på dette, sier hun.

Følg markedet på DN Investor

Les også: 150 mister jobben i Rolls-Royce i Norge

Mistet 4000 kunder etter offshore-endringer

DNB varsler om milliard-effekt i regnskapet

Se DNtv:

Næringsliv Korrupsjon Korrupsjonssaken i Yara Økokrim Panama-avsløringene
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.