- Laksen er Norges viktigste merkevare. Mangel på laks kan føre til at vi priser oss ut av markedet. Derfor iverksetter vi tiltak som kan øke produksjonen nå, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Lakseprisen har det siste halvåret økt med 50 prosent fra 40 til 60 kroner kiloet og er så høy at flere i oppdrettsnæringen de siste månedene har advart mot at norske oppdrettere kan prise laksen ut av viktige markeder. Flere kjøpere av norsk laks har gått konkurs.

Problemer med lakselus i Norge og sykdom i Chile har redusert årets produksjon med fem prosent. Ifølge analytikere produserer laksenæringen i Norge i år mellom fem og sju prosent under sin kapasitetet.

Sandberg fjerner nå dagens begrensninger på hvor mye laks oppdretterne kan ha i merdene for å øke produksjonen og redusere den skyhøye lakseprisen.

Økt fleksibilitet

- Regjeringen tilbyr oppdrettsnæringen økt fleksibilitet slik at de kan utnytte eksisterende kapasitet bedre.  Det skjer ved at taket for hvor mye fisk som kan stå i sjøen økes i den beste tilvekstperioden,  mot at det senkes i resten av året. Dermed kan oppdretteren utnytte de naturlige temperaturvariasjonene i sjøen bedre, heter det i en pressemelding sendt fra departementet torsdag morgen før børsen åpner.

- Det er frivillig for oppdretterne å takke ja til tilbudet, og det er derfor ikke mulig å anslå hvor mye vekst dette vil gi. Men samlet vil det kunne gi vekst i prøveperioden. For industrien vil dette gi økt fleksibilitet og muligheter til å holde produksjonen oppe gjennom vinteren, og dermed unngå permitteringer, sier Sandberg.

Glad for løsning

Ordningen Sandberg innfører er til forveksling lik et vedtak i Generalforsamlingen i oppdretternes bransjeorganisasjon Sjømat Norge, der oppdretterne vedtok at de ønsker såkalt 'rullerende' biomasse med laks i oppdrettsmerdene.

- Vi er veldig fornøyd med at det nå legges til rette for en løsning som gir næringen en større fleksibilitet. Løsningen er i overenstemmelse med vårt Generalforsamlingsvedtak, som var en omforent løsning som hele Sjømat Norge støttet, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Ifølge tidligere analyser av ordningen som nå innføres, kan den gi en produksjonsvekst på omlag fem prosent. Siden det tar omlag halvannet år for en laks å nå slaktevekt, vil det ta noe tid før produksjonen øker.

- Hvis løsningen også skulle gi noe vekst, så vil det også være positivt i en periode hvor det er stor underdekning av laks, sier Grøttum.

Advarte mot miljøproblemer

Sandbergs endring innebærer at oppdretterne i perioder kan ha mer laks i merdene enn de har idag. Flere oppdrettere har ønsket dette for å tilpasse slakting av laksen til markedet, og blant annet sikre at de har nok laks å slakte etter jul.

Da et lignende forslag var på høring for noen år siden, advarte flere mot at mer laks i merdene kunne føre til mer lakselus og økte miljøproblemer. Tidliigere fiskeriminister Elisabeth Aspaker avviste for to år siden å innføre ordningen. Fiskeriminister Sandberg sier at "miljøkonsekvensene av modellen er vurdert".

- Vi har nå en miljøsituasjon som gjør vekst forsvarlig. Vi begynner å se fruktene av det arbeidet næringen og myndighetene har gjort for å redusere luseproblematikken. Stadig færre anlegg overskrider lusegrensen og lusenivået var lavt første halvår i år, sier Sandberg, som samtidig understreker at den enkelte oppdretter også må vurdere hva som er forsvarlig drift.

- Dersom det viser seg at miljøpåvirkningen blir uakseptabelt høy, vil områder med for høy miljøpåvirkning kunne bli pålagt å redusere kapasiteten gjennom det nye trafikklyssystemet fra 2017. Mattilsynet vil på vanlig måte følge opp og iverksette nødvendige tiltak, heter det i pressemeldingen fra departementet.

Ifølge departementet må oppdretterne betale et vederlag på 1,5 mill. kroner per tillatelse for å bruke ordningen. 80 prosent av inntektene fra prøveordningen gis til kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, mens resten går til staten.

Fiskeridirektoratet vil om kort tid lyse ut tilbudet. Påmeldingsfristen vil være 1. september(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.