Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim bekrefter at et titall personer har meldt seg etter avsløringene i Panama-papirene. Foto: Brian Cliff Olguin
Førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim bekrefter at et titall personer har meldt seg etter avsløringene i Panama-papirene. Foto: Brian Cliff Olguin les mer

Politikk

Flere meldte seg etter Panama-avsløringene

Et titall personer har meldt seg hos Økokrim etter Panama-avsløringene, men så langt er ingen siktet for skatteunndragelse.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Panama-papirene

Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung fikk via en hemmelig kilde tilgang på 11 millioner dokumenter som skulle avsløre hvordan en rekke mektige personer og kriminelle har tatt i bruk skatteparadiser.

Avisen delte dokumentasjonen med stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). 100 medier fikk tilgang, deriblant Aftenposten som eneste norske.

De lekkede dokumentene stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har bistått personer med å opprette selskapsstrukturer i skatteparadiser. Over 200 nordmenn skal være omtalt i dokumentene.

Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung fikk via en hemmelig kilde tilgang på 11 millioner dokumenter som skulle avsløre hvordan en rekke mektige personer og kriminelle har tatt i bruk skatteparadiser.

Avisen delte dokumentasjonen med stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). 100 medier fikk tilgang, deriblant Aftenposten som eneste norske.

De lekkede dokumentene stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har bistått personer med å opprette selskapsstrukturer i skatteparadiser. Over 200 nordmenn skal være omtalt i dokumentene.

Vis mer
I mai opprettet Økokrim en egen tipstelefon for dem som ønsket å rapportere om skjulte midler i utlandet. Bakgrunnen var avsløringene etter Panama-papirene i april med lekkede dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har bistått personer med å opprette selskapsstrukturer i skatteparadiser.

– Vi har fått inn noen titall henvendelser. Om vi etterforsker noen saker kan jeg ikke opplyse om – av hensyn til etterforskningen, sier Petter Nordeng, førstestatsadvokat og avdelingsleder i Økokrim.

Gransker papirene

Skatteetaten har heller ikke gjort vedtak om ekstra skatt så langt. Men det er kommet noen flere «egenmeldinger» om midler i utlandet – et forhold skattedirektøren ikke utelukker har vært utløst av papirene som ble lekket offentlig i april.

Disse opplysningene er nå i full gang med å ettergås.

– Skatteetaten jobber fortsatt med å analysere det nedlastede materialet og det vi har mottatt, for å få klarhet rundt skatteforhold. Det tar tid og ressurser både det å gå gjennom en slik datamengde som Panama Papers utgjør, og å følge opp med å kartlegge faktiske forhold. Det er derfor for tidlig å si noe om resultater, sier seksjonssjef Line Wilberg i etaten.

I Norge er det særlig storbankene Nordea og DNBs Luxembourg-filialer som har havnet i søkelyset. Bankledelsene i Skandinavia har beklaget en tilsynelatende aktiv praksis for å hjelpe kunder med å holde midler skjult, deriblant DNB-sjef Rune Bjerke.

Skatteetaten arbeider nå med å få ut videre opplysninger fra Luxembourg-avdelingene.

– Innhentingen av opplysninger skjer via skatte- og bistandsavtaler. Vi har ikke mottatt opplysninger direkte fra bankene, men gjennom avtaler om utlevering av bankopplysninger fra utlandet. Når det gjelder DNB har vi mottatt opplysninger fra deres virksomhet i Luxembourg via bistandsanmodning. Det jobbes også med å få til en lignende utveksling av opplysninger fra Nordeas avdeling i Luxembourg, sier Wilberg.

Amnesti

Skatteetaten har i en årrekke hatt sitt eget system for selvmelding av midler som er skjult og unndratt beskatning.

De som selv melder inn beløp kan få «skatteamnesti». Dette betyr at midlene blir beskattet ordinært.

Dersom skatteetaten selv oppdager skjulte beløp kan det påløpe tilleggsskatt på opptil 60 prosent og eventuelt også påfølgende politianmeldelse. Slike selvmeldinger skal ha økt noe, uten at etaten kan gi helt oppdaterte tall i ferietiden.

Tidligere i år oppga skatteetaten at det var kommet inn rundt 170 selvmeldinger – offiisielt kalt meldinger om «frivillig retting» – i perioden januar til mai i år. Omkring hundre av disse kom i april. I 2015 var tallet for samme periode 140, derav snaue 50 i april.

 

Les også:

Verdien i noen av Trondheims fremste presisjebygg ble anslått til 3,6 milliarder: Hevder verdien ble blåst opp

– Egentlig er jeg fire år for tidlig ute. Det var OL i Japan vi siktet mot. (D2)

Valutasmell: Tapte like mye som han lånte

Næringsliv Politikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.