Forbrukerrådet hevder at DNB har tatt 690 millioner kroner for mye betalt av kunder i tre aksjefond.
Bakgrunnen for kravet er en påstand om at fondene er solgt og markedsført som aktivt forvaltede, men beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser at fondene har vært passivt forvaltet, såkalte indeksfond.
I sitt formelle tilsvar til stevningen tirsdag skriver DNB at Forbrukerrådet tar feil, melder E24.
– Historikken til fondene viser at Forbrukerrådet tar feil når de påstår at fondene er forvaltet som indeksfond. DNB Norge-fondene har gitt solid meravkastning i enkelte perioder, mens det i andre perioder har utviklet seg klart svakere enn indeksen. Begge deler er en konsekvens av forvalternes aktive vurderinger og valg, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
Fordi bankens gebyrer er opptil seks ganger høyere for aktivt forvaltede fond enn for passive indeksfond, har Forbrukerrådet pekt på at forutsetning for økt meravkastning enn indeksen må være å investere annerledes enn referanseindeksen. De tre påklagde fondene hadde derimot hele 88 prosent av sin forvaltningskapital plassert identisk med denne indeksen.
– Når man ser på tiårsperioden 2005 til 2014, så hadde fondet en gjennomsnittlig meravkastning ut over forvaltningskostnader og referanseindeks på 4,3 prosent, sier Westerveld.
Forbrukerrådet mottok 13. september tilsvar fra DNB. Her fremkommer det at stevningen gjelder omlag 180 000 kunder. Forbrukerrådet har tidligere beregnet seg frem til at stevningen gjelder 150.000 kunder.
Hør: DNs podcast «Finansredaksjonen» går i dybden på boligmarkedet, der det kun er spekulantene som vinner. Når inntreffer boligmarkedets «Minsky moment»?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
