Fremtidens skipsfart vil foregå på ubemannede skip.

Det vil bli billigere, redusere risikoen for ulykker, og kutte drivstofforbruket med 10-15 prosent, tror sjefen for Rolls-Royce Marine.

Setter du kaptein og mannskap på land, er det mulig å konstruere skipene annerledes, la sensorer og stordataløsninger overta informasjonsinnhentingen og utvikle en skipsintelligens som er i stand til å ta avgjørelser selv.

– Vi tror det er mulig å få ned kostnadene ved skipstransport med 22 prosent ved å gjennomføre en overgang til ubemannede skip, framholdt president Mikael Mäkinen i skipskonstruksjons- og motorgiganten Rolls-Royce Marine da næringslivsledere, forskere, politikere og miljøforkjempere nylig diskuterte framtidas skipsfart under Ny-Ålesund-symposiet.

Steg for steg

Ubemannede skip vil være lettere i vekt, ha redusert vindmotstand, og trenger heller ikke boligseksjon.

Nedkjølt naturgass (LNG) i kombinasjon med batterier erstatter tungolje og diesel som drivstoff og gjør også framtidas skipstrafikk mer miljøvennlig, tror Rolls-Royce.

Mikael Mäkinen mener det er mulig å redusere kostnadene ved skipstransport med en femdel ved å sette mannskaper på land og i neste omgang utvikle autonome skip som styrer seg selv. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk /
Mikael Mäkinen mener det er mulig å redusere kostnadene ved skipstransport med en femdel ved å sette mannskaper på land og i neste omgang utvikle autonome skip som styrer seg selv. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / (Foto: NTB scanpix)

Men det er langt frem dit, og Mäkinen tror på en trinnvis utvikling fram mot de selvgående eller autonome skipene som tar kompliserte avgjørelser av seg selv ute på det åpne hav. Rolls Royces veikart inn i framtiden antyder at havgående ubemannede skip ligger om lag 20 år fram i tid.

Før vi kommer dit, må vi gjennomgå tre utviklingstrinn, sier Mäkinen til NTB.

Han leder Rolls-Royce Marine som har mer enn 5000 ansatte i 35 land, og som sammen med DNV GL og MARINTEK har lansert konsepter for ubemannet skipsfart.

I første trinn reduseres bemanningen om bord til fordel for støtte og kontrollfunksjoner som kan styres fra land.

Dette gjelder typisk alt som skjer i maskinrommet. Sensorer som registrerer og rapporterer driftsdata kan gi bedre analyser av maskindriften.

Roboter kan utføre fysisk arbeid og justering.

Kontrollsenter

I det andre trinnet innføres ubemannede skip hvor mannskapet styrer skipet fra et kontrollsenter på land.

– Maskinene overtar ikke totalt. Jeg tror at det menneskelige element vil være der lenge. Men sjøfolkene vil ikke lengre være om bord. De vil kunne levere barna på skolen, gå på jobb i kontrollsenteret og overlate kveldsskiftet til andre, istedenfor å være flere uker til havs vekke fra familien, sier Mäkinen.

Denne virkeligheten ligger ikke langt unna, ifølge Rolls-Royce-direktøren. Han antyder at vi i løpet av 4-5 år kan sjøsette første automatiserte skipene. De vil operere i strengt avgrensede områder med enkle oppgaver.

– Vi vil kunne se det i en bukserbåt som opererer inne i en havn og vet eksakt hva den skal gjøre, eller en ferje som ikke har andre oppgaver enn å gå fra A til B, sier Mäkinen.

Rask utvikling

Det er først etter at denne teknologien er utviklet og tatt i bruk at vi kan gå løs på å utviklingen mot autonome havgående skip. Det er mye vanskeligere, komplisert, og krever langt mer avanserte løsninger enn det bilindustrien tester ut med sine førerløse biler. Det trengs noe nært kunstig intelligens.

– I automatiserte biler programmeres hver eneste beslutning. Så velger datamaskinen i bilen hvilken forhåndsprogrammert beslutning som skal tas. Den tar ikke egne selvstendige avgjørelser. Dit er det fortsatt langt fram, sier Mäkinen.

Styreleder Kjersti Kleven i Kleven-gruppen understreker overfor NTB at det er like naturlig å diskutere ubemannede skip som å se på selvgående biler.

– Disse teknologiene ser ut til å gå raskere enn vi greier å forestille oss. Et skift i teknologi, kan hende vi vil se ganske raskt. Men jeg tror ikke på noen revolusjon over natten. Shipping er et veldig regulert område. Ikke bare må teknologien fungere. Men også all infrastruktur rundt må være tilpasset den nye teknologien. Dette er noe opp og fram, men veldig spennende sier Kleven.

 

Les også: Kan bli en økonomisk brems

Økonomer tror Jensen vil plusse på mange nye oljemilliarder

Her er alle bilnyhetene fra Paris

 

Se DNtv:

Sjekk den nye, spreke suven fra BMW
BMW fyller x-rekken med ny modell.
00:55
Publisert:

Tror fremdeles på marked for diesel-SUV
Audi skal selge 1300 nye av den suven Q5.
01:14
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.