Det er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), bestående av 12 forskere fra seks institusjoner, som på oppdrag fra Miljødirektoratet og med bidrag fra Norsk Institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet har vurdert stoda i 104 norske lakseelver. Vurderingen er for første gang basert på kvalitetsnormen for villaks som ble innført for vel to år siden.
To av tre med oppdrettsgener
Kvalitetsnormen måler størrelse på gytebestander/høstingspotensial samt genetisk integritet i hver enkelt laksestamme.
Forskerne konkluderer med at kun 22 prosent av de 104 villaksbestandene har en god eller svært god kvalitet. Halvparten har dårlig eller svært dårlig kvalitet - og resten moderat kvalitet. Det betyr at 78 prosent av bestandene ikke fikk bestått. Blant disse er Norges mest kjente lakseelver som Orkla, Gaula, Namsen, Målselv og Alta.
Status for alle de 104 elvene kan du se her.
Elvene i Rogaland og Nord-Trøndelag kommer best ut - mens ingen av elvene i Hordaland, Sør-Trøndelag eller i Troms har en god eller svært god kvalitet.
46 av de undersøkte bestandene har status som nasjonale lakseelver og skal dermed ha et spesielt vern. 37 av disse nådde heller ikke målet om god kvalitet.
De fleste elvene nådde målet som er satt for gytebestanden. Overbeskatning i elvene er dermed ikke vurdert å være det store problemet. Men bare 36 prosent av bestandene er uten genetiske spor av rømt oppdrettslaks. Avkom av en blanding av villaks og oppdrettslaks kan føre til redusert overlevelse og innebærer utvanning av de særegne genene som gjennom mange tusen år er tilpasset livet i hver enkelt elv.
Vært bekymret lenge
- Dette er nedslående resultater, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
- Er du overrasket over at en så stor andel av villaksbestandene har genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks?
- Til det kan jeg si at vi har bekymret lenge. Først nå er dette godt dokumentert.
- Fra oppdrettshold har det lenge vært skepsis til om rømming er et problem for villaksen?
- Jeg håper vi med denne rapporten kan legge bort diskusjonen om rømt oppdrettsfisk er et problem eller ikke og bli enige om at det faktisk er et stort problem. Vi har nå fått et svært godt vitenskapelig grunnlag for dette og vil arbeide for tiltak som bedrer forholdene i elvene, sier hun.
- Hva vil det si?
- Naturmangfoldsloven sier ikke at det er en direkte juridisk plikt å sette igang tiltak når kvalitetsmålet ikke blir nådd, men at myndighetene bør klarlegge årsakene og utarbeide en plan med tiltak som skal sørge for at kvaliteten likevel kan bli nådd. Så vil vi samtidig jobbe videre med slike ting som kalking av vassdrag, genbanker og kampen mot lakseparasitten gyro. Og jeg håper denne rapporten kan bidra til bedre felles forståelse for status og behovet for å iverksette tiltak. Blant annet må oppdrettsnæringen intensivere sitt arbeid med å hindre rømming og redusere luseproblemene, sier hun.
Overrasket
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier han allerede har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage en tiltaksplan for å ta vare på villaksen.
- For dette er jo ikke bra. Rapporten viser at vi har noen store utfordringer.
- Er du overrasket over at nær to av tre villaksbestander har genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks?
- Ja, det må jeg innrømme at jeg er, for vi har allerede satt i gang mange tiltak. Samtidig er det et faktum at vi nå har fått ny kunnskap om hvilke bestander som har store utfordringer. Det er et svært godt utgangspunkt for å lage en treffsikker tiltaksplan, sier Helgesen.
Les også:
– Plutselig er det blitt giftig
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.