Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Vi har fått med vår internasjonale eier på å investere i forholdsvis stor kapasitetsøkning i Norge, sier administrerende direktør Svein Terje Strandlie i Benteler Aluminium på Raufoss. Foto: Henning Gulbrandsen
– Vi har fått med vår internasjonale eier på å investere i forholdsvis stor kapasitetsøkning i Norge, sier administrerende direktør Svein Terje Strandlie i Benteler Aluminium på Raufoss. Foto: Henning Gulbrandsen les mer

Makroøkonomi

Smertegrense på ni kroner

Eksportindustrien håper Norges Bank ikke avslører for mye om renteplanene fremover.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– For oss vil en kronekurs som holder seg over ni for én euro være en mulighet til å ekspandere. Men hvis den styrkes til under ni igjen så vil den ganske umiddelbart ha påvirkning på lønnsomheten og evnen til å investere, sier administrerende direktør Svein Terje Strandlie i Benteler Aluminium på Raufoss.

Bedriften produserer støtfangersystemer til store bilfabrikanter i Europa som blant andre Mercedes, Audi, BMW og Volvo i direkte konkurranse med andre europeiske produsenter. Med inntekter i euro og kostnader i kroner slår valutakurssvingninger rett inn i resultatet.

Bedret konkurranseevne

I likhet med alle andre som lever av å selge norskproduserte varer og tjenester i utlandet – eller som konkurrerer med utenlandske bedrifter i hjemmemarkedet – har den kraftige kronesvekkelsen det siste årene ført til en betydelig bedring i konkurranseevnen for Raufoss-bedriften. Som følge av dette er investeringstakten skrudd kraftig opp. I sommer kom beskjeden fra hovedkontoret i Tyskland om at 230 millioner kroner skal investeres i en ny ekstruderingspresse som øker kapasiteten med 15.000 tonn og sikrer nok kapasitet for de neste ti til 15 årene.

Raufoss ble vurdert foran i konkurranse med produksjon i både Øst-Europa og Asia.

– Vi har fått med vår internasjonale eier på å investere i forholdsvis stor kapasitetsøkning i Norge. Det er også basert på troen på at vi vil opprettholde konkurransekraften, sier Strandlie.

Nå håper Strandlie og resten av industrien på at Norges Bank klarer å balansere avveiningene mellom behovet for en fortsatt svak krone og bekymringen som et brennhett boligmarked i deler av landet fører til. Torsdag kommer beslutningen etter denne ukens rentemøte i sentralbanken.

Håper på uklar sentralbank

– Vi mener at en sentralbank av og til skal velge å være litt uklar i sin kommunikasjon, sier bransjepolitisk direktør Knut E. Sunde i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri.

Han håper at sentralbanksjef Øystein Olsen på torsdag ikke avslører altfor mye om planene for den videre renteutviklingen. Styringsrenten er allerede kuttet til rekordlave 0,5 prosent. Sterkere oppgang i boligprisene og høyere vekst i konsumprisene enn sentralbanken har sett for seg kan gjøre det vanskeligere å levere nok et rentekutt.

Skulle imidlertid markedet få inntrykk av at sentralbanken er ferdig med rentekuttene for denne gang, kan resultatet bli at kronen styrkes markert.

– Vi er helt avslappet til at de ikke gjør noe med renten, fordi det er gode grunner til å ikke gå ned med renten. Men vi kunne godt tenkt oss at den er litt uklar på kommunikasjonen fremover, sier Sunde.

– Et valutamarked som er lite grann usikker på hvor Norges Bank går, tror vi er fordelaktig, legger han til.

Sunde peker på at det er ulikt hvor smerteterskelen for kronen går i de ulike bedriftene.

Venter sterkere krone

Flere valutaanalytikere tror imidlertid eksportbedriften på Raufoss og alle andre som er utsatt for konkurranse fra utlandet blir nødt til å belage seg på en litt sterkere krone fremover. Både valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets og sjefstrateg Erica Blomgren i SEB venter at kronen vil bryte gjennom nivået på ni kroner for euro i løpet av det neste året, fra dagens nivå på godt over 9,20.

– I år tror vi at kronen kommer til å handle innenfor et intervall der det nedre nivået er nettopp ni kroner, men at den i løpet av 2017 gradvis skal styrkes videre, sier Blomgren.

Blomgren og Østnor tror begge at Norges Bank kommer til å være varsom med å konkludere allerede nå med at den er ferdig med rentekuttene og at den nye renteprognosen som presenteres torsdag derfor kommer til å inneholde opp mot 50 prosents sannsynlighet for ytterligere kutt.

Negative kommentarer

Blomgren tror sentralbanken fort kan komme til å bli ukomfortabel dersom kronen styrkes for mye fremover og at ni kroner for én euro er et nivå sentralbanken følger med på.

– Jeg tror euro under ni kroner er et nivå som vil være litt mer bekymringsfullt i det korte bildet. Ikke minst fordi det vil trigge en del negative kommentarer fra eksportindustrien.

– Nå handler euroen godt over dette nivået, tross at markedet ikke priser inn en rentesenkning, og fra et valutaperspektiv gir det Norges Bank rom til å holde renten uforandret denne uken, sier Blomgren.

Østnor i DNB Markets tror kronen vil nå 8,90 for én euro allerede før året er omme.

– Selv om kronen styrkes både fem og ti prosent tror jeg Norges Bank vil vurdere at man fortsatt har en svak krone. Så lenge sterkere krone går i takt med høyere oljepris og/eller høyere rente mot handelspartnerne, så tror jeg ikke Norges Bank er spesielt bekymret, sier han.

 

«Formidabel» forbedring av konkurranseevnen

Oslo: Tirsdag leverte et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av SSB-forsker Ådne Cappelen sin rapport om lønnsdannelsen i Norge til finansminister Siv Jensen. Utvalget konkluderer med at flere sider ved den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene de siste årene.

Kombinasjonen av ekspansiv finans- og pengepolitikk, samt bidrag fra partene i arbeidslivet og ikke minst en fleksibel valutakurs, har ført til stabiliseringen, ifølge utvalget.

– Konkurranseevneforbedringen har jo vært formidabel, sa Cappelen da han overleverte rapporten.

Utvalget peker imidlertid på at hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset.

«Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger», heter det i utvalgets konklusjon.

Administrerende direktør Svein Terje Strandlie i Benteler Aluminium på Raufoss og bransjepolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri understreker også at valutakursutviklingen har vært helt sentral for utviklingen de siste årene.

– Det er ingen tvil om at det som har skjedd med kronekursen har korrigert en særnorsk lønns- og kostnadsutvikling som var i ferd med å bli et kjempeproblem for eksportindustrien i Norge, sier Strandlie.

– Det har vært et stimuli for industrien og i praksis vært en av stabilisatorene for norsk økonomi. Vi har flere stabilisatorer som slår inn når det blir krise. Vi kan bruke mer oljepenger, vi kan ty til pengepolitikken, selv om mye av pengepolitikken de siste årene skyldes det internasjonale, og så har partene i lønnsoppgjøret gitt sitt bidrag, sier Sunde.

Cappelen peker på at det blir viktig å ta vare på konkurranseevnen fremover.

– Hvis man skal få til den omstillingen som er ønskelig med mindre vekt på petroleumsvirksomheten i tiårene fremover, så er det å ta vare på den forbedringen i konkurranseevnen et viktig element for samfunnsøkonomisk utvikling i en periode fremover.

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Økonomi Økonomi Politikk Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer