Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært høyere på 20 år, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå la frem onsdag. Sjeføkonom Stein Reegård i arbeidstagerorganisasjonen LO tror det blir en stor utfordring å få den ned igjen.
– Vi må ha en stor sysselsettingsvekst for å få nedgang i arbeidsløsheten, sier han.
– At den fikk en knekk da er helt naturlig, men den har ikke kommet opp igjen og ligger nå godt under både 2007- og 1997-nivå, sier Reegård.
Dersom sysselsettingsveksten ikke følger befolkningsveksten, vil sysselsettingsandelen bare fortsette å falle.
– Vi mener det er høyst åpent om de målte arbeidsløshetstallene er så lette å snu når vi har en så stor skjult arbeidsløshet, sier Reegård.
Selv om han og de andre LO-økonomene tror veksten i norsk fastlandsøkonomi stiger fra rundt én prosent i år til rundt to prosent neste år, tror de sysselsettingsveksten likevel blir for svak til å gi en nedgang i ledigheten i løpet av 2017.
– Det er et sterkt argument for å legge om til en annen politikk i mest mulig sysselsettingsfremmende retning, sier sjeføkonomen.
Skjult ledighet
LO mener en vedvarende nedgang i sysselsettingsandelen er et tegn på en form for utstøting eller skjult ledighet som ikke fanges opp i leidghetsmålingene.
– Det er et resultat av mange prosesser, men man kommer ikke utenom at lavlønnskonkurransen fra Øst-Europa er den viktigste enkeltforklaringen. Det er kommet stadig mer forskningsbasert dokumentasjon: Siden 2008 har ikke norsk sysselsetting økt, all jobbvekst har gått til utenlandsk arbeidskraft.
– Dette finner vi særlig igjen i noen næringer og yrker og det er også konsentrert om visse aldersgrupper og særlig menn. Og det kommer sammen med problemet vi har påpekt lenge, at særlig yrkesfagene har gjort det dårlig når det gjelder utdannelse og rekruttering. Og med et stort frafall som resultat, sier Reegård.
Han minner om at det tross alt er sysselsettingsandelen som betyr noe for en økonomi, uansett hvor stor eller liten den er. Det er andelen av befolkningen som er i arbeid som er avgjørende for bærekraften i velferdsordningene og for det samlede vekstpotensialet.
– Det er det som er langsiktig avgjørende for et lands økonomi, sier Reegård.
Nær ledighetstoppen
Arbeidskraftundersøkelsen (aku) viser at fem prosent av arbeidsstyrken nå er uten arbeid. Arbeidsledighetsraten har ikke vært høyere siden midten på 1990-tallet.
– Vi har nådd femtallet litt raskere enn vi hadde regnet med, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Han mener oppgangen i ledigheten i stor grad skyldes en utflating i sysselsettingsveksten samtidig som arbeidsstyrken øker. Det er rett og slett flere som melder seg til å jobbe.
– Det skapes det ikke nok jobber til alle som vil ha, og da stiger ledigheten, sier Hov.
– Samtidig tror jeg vi begynner å nærme oss ledighetstoppen ut fra signalene vi har fra Norges Banks regionale nettverk om at sysselsettingsveksten er litt forsiktig på vei opp. Kombinert med litt moderat utvikling i arbeidsstyrken, skal vi etterhvert se at ledighetstoppen nås, sier han.
Nedadgående trend
Seniorøkonom Joachim Bernhardsen i Nordea Markets peker på at de registrerte ledighetstallene fra Nav, som viser antall personer som faktisk melder seg som arbeidsledige på arbeidskontorene, har hatt en helt annen utvikling enn Arbeidskraftundersøkelsen de siste månedene. Fra en topp på 3,4 prosent i april i år har Nav-tallene vist en nedgang til 3,1 prosent i august.
– Det har vært to måneder med oppgang i aku-tallene, men jeg stoler mer på registrert ledighet og der har vi hatt en utvikling i såpass mange måneder nå at vi kan begynne å kalle det en svakt nedadgående trend, sier Bernhardsen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.