Bruken av penger fra Oljefondet er helt sentral i norsk økonomi.

Tenk deg at inntektene fra oljevirksomheten på norsk sokkel i utgangspunktet holdes utenfor selve statsbudsjettet og stedet sendes rett til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

Budsjettet gjøres derfor hvert år opp med underskudd. Penger fra Oljefondet brukes så til å dekke opp for dette underskuddet.

Det er derfor det refereres til et oljekorrigert budsjettunderskudd, selv om Norge strengt tatt går i pluss hvert eneste år hvis vi også regner med inntektene fra oljevirksomheten og avkastningen fra Oljefondet.

Her er forklaringen på hvordan de ulike tallene henger sammen.

Oljepenger

225,6 mrd

Regjeringen legger opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra Oljefondet i budsjettforslaget for neste år.

For å måle bruken av penger fra Oljefondet beregnes det såkalte strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Beregningen gjøres ved å justere det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for faktorer som gjerne svinger i takt med konjunkturene. Målet er å få frem den faktiske underliggende bruken av oljepenger, uten at bildet forstyrres av for eksempel midlertidig lav skatteinngang eller forbigående høye utgifter til arbeidsledighetstrygd.

 

Verdien av oljefondet

7420 mrd

Verdien av Oljefondet ved nyttår anslås til 7420 milliarder kroner ved inngangen til neste år. Dette er faktisk noe lavere enn ved nyttår i år.

Verdien av fondet er helt sentral for hvor mye oljepenger som kan brukes hvert år dersom man skal følge handlingsregelen.

 

Oljepengebruk  i prosent

3 %

Handlingsregelen er en rettesnor for hvor mye penger fra Oljefondet som kan brukes over statsbudsjettet. Den bygger på en antagelse om at den langsiktige realavkastningen i Oljefondet er fire prosent årlig. Dersom man ikke bruker mer enn fire prosent av verdien i Oljefondet ved inngangen til budsjettåret, vil man utelukkende bruke av fondets avkastning og ikke av selve fondskapitalen. Regelen åpner for å bruke mer enn fire prosent i tider med svak økonomisk utvikling, gitt at man bruker mindre i perioder der det går bedre. Poenget er at pengebruken over tid ikke skal overstige fire prosent årlig.

Neste års bruk av oljepenger tilsvarer tre prosent av kapitalen i fondet ved inngangen til budsjettåret. Dermed ligger pengebruken godt under krittstreken på fire prosent som ligger i handlingsregelen.

Dersom man på lang sikt ikke bruker mer enn fire prosent årlig fra fondet - og fondet faktisk oppnår en avkastning på fire prosent per år - vil oljeinntektene som er lagt i fondet bevares til evig tid.

Lave og mange steder negative renter i verden i dag har imidlertid skapt tvil om det er realistisk å oppnå en realavkastning på fire prosent fremover. I budsjettet legger regjeringen opp til et referanseforløp der avkastningen blir på tre prosent de kommende 15 årene. Dersom oljepengebruken i årene fremover fortsetter å øke i litt lavere takt enn i dag, vil man måtte redusere oljepengebruken i 2023.

 

 

Budsjettimpuls

0,4 %

Budsjettimpulsen viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.

Den beregnes ved å se på hvor mye overføringene fra oljefondet endres fra ett år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien. Ved å se på den relative endringen, og ikke bare absolutt verdi i kroner og øre, kan man danne seg et bilde av hvordan pengebruken i seg selv bidrar til aktiviteten i økonomien.

En positiv budsjettimpuls indikerer dermed at oljepengebruken bidrar til økt aktivitet, mens en negativ impuls bidrar til det motsatte.

En nøytral budsjettimpuls betyr at pengebruken i seg selv verken bidrar til høyere eller lavere aktivitet. I en slik situasjon kan likevel oljepengebruken øke i kroner og øre, siden det som regel er vekst i økonomien fra ett år til det neste. I slike tilfeller økes dermed pengebruken helt i takt med økningen i økonomien.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Alt om statsbudsjettet