- Tenk at vi er tilbake i 2013. Du får vite at om ett år vil oljeprisen starte et fall på over 70 prosent. Hadde du trodd at arbeidsledigheten i de påfølgende årene bare ville stige til 3,4 prosent på landsbasis før den siden falt tilbake igjen?

- Nei.

Erik Bruce. Foto: Fredrik Bjerknes
Erik Bruce. Foto: Fredrik Bjerknes (Foto: Dagens Næringsliv)
Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce er rimelig trygg på at han hadde tegnet et langt mer dystert bilde enn det som faktisk har vist seg å bli tilfellet. En kraftig nedgang i oljeprisen var jo nettopp det mange analytikere regnet som en av de største risikofaktorene i norsk økonomi.

- Før oljeprisen begynte fallet og vi fikk spørsmål om «når går det skikkelig galt i Norge?» svarte vi: Jo, det er når oljeprisen kollapser, sier Bruce.

Tøffe tider

De begynnende tegnene til den norske oljesmellen viste seg sommeren 2013. Oljeselskapene varslet kutt i investeringene. Flere år med kraftig kostnadsvekst på norsk sokkel skulle reverseres.

På toppen kom oljeprisfallet, som startet i juni 2014 og varte frem til januar i år. Fra topp til bunn falt prisen på nordsjøolje med nær 90 dollar fatet, fra 115 til 27 dollar. En nedgang på 75 prosent. Prisfalelt førte til ytterligere kutt i oljeselskapenes investeringer.

Oljesmellen traff midt i hjertet av norsk oljeindustri. På Sør- og Vestlandet skjøt leidgheten i været. En rekke olje- og oljerelaterte selskaper ble nødt til å gjennomføre knallharde kuttrunder.

Det er anslått at rundt 40.000 oljejobber er blitt borte i løpet av de siste årene. Rundene med nedbemanninger er trolig ikke over.

 

Spår nedgang i ledigheten

For andre deler av landet har imidlertid oljesmellen fortonet seg ganske så annerledes. Oljepriskollapsen har vist seg å gi langt mindre smitteeffekter enn mange lenge fryktet.

Da oljeprisen startet å falle sommeren for to år siden var den registrerte arbeidsledigheten hos Nav på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Da bunnen ble nådd i januar i år hadde ledigheten nådd det som foreløpig kan se ut til å bli toppen i denne omgang: 3,4 prosent.

 

Tidligere denne uken la Nav bort gamle spådommer om at ledigheten ville fortsette å stige.

«Utviklingen i den registrerte ledigheten så langt i år har vært klart bedre enn vi anslo i vår forrige prognose, og vi må derfor nedjustere vår prognose både for 2016 og 2017», heter det i Nav-rapporten Arbeid og velferd som ble lagt frem onsdag.

Med andre ord kan ledighetstoppen for lengst være lagt bak oss.

Nav-sjef Sigrun Vågeng. Foto: Cornelius Poppe /
Nav-sjef Sigrun Vågeng. Foto: Cornelius Poppe / (Foto: NTB scanpix)
I gjennomsnitt vil det være 84.000 helt ledige i år. Neste år faller antallet til 80.000 og ytterligere til 76.000 i 2018, ifølge prognosene. Det betyr at ledighetsraten faller fra et gjennomsnitt på 3,0 prosent i år til 2,7 prosent i 2018.

- For det første regner vi med at det vil gå «mindre dårlig» med oljerelatert virksomhet. For det andre ser vi for oss svak kronekurs, lav rente og økte boliginvesteringer. Den lave renten og svake kronekursen er positivt for tradisjonell industri og for turismen. Økte boliginvesteringer gjør at vi ser en vekst innen bygg- og anleggsbransjen, sier arbieds- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav.

Fleksibelt arbeidsmarked

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets minner om at de registrerte ledighetstallene fra Nav kanskje ikke forteller den hele og fulle sannheten om ledighetsutviklingen. Den fanger bare opp personer som faktisk har rett til å motta dagpenger.

Studenter som er ferdige med utdanning og står uten jobb og oppsagte som fortsetter å motta lønn fra sluttpakker er eksempler på grupper som havner utenfor statistikken.

Han tror imidlertid at Nav-ledigheten gir et langt mer realistisk bilde av den faktiske ledighetsutviklingen enn Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (aku).

Sistnevnte tar riktignok høyde for de gruppene som ikke fanges opp av Nav-statistikken, men ser ifølge Bruce ut til å overvurdere hvor stort arbeidstilbudet faktisk er.

Arbeidstilbudet pleier normalt ikke å vokse i tider med svak økonomisk utvikling. Da velger mange unge for eksempel å fortsette på studier i stedet for å forsøke å få seg en jobb.

- Det er det Nav-tallene forteller og som er helt i tråd med den historiske utviklingen. Mens aku-tallene stemmer dårlig med den historiske utviklingen, viser Nav-tallene at vi har et fleksibelt arbeidsmarked, sier Bruce.

Støtdempere

Trolig er denne fleksibiliteten i arbeidsmarkedet en av årsakene til at ledighetstoppen etter oljesmellen slik det ser ut nå ikke blir høyere enn 3,4 prosent på landsbasis.

- Men det henger ikke bare sammen med at arbeidsmarkedet er fleksibelt. Vi fikk også tre støtdempere, konstaterer Bruce og lister opp:

  • I motsetning til andre oljeproduserende land har Norge kunnet kjøre en ekspansiv finanspolitikk, siden vi har oppsparte midler i oljefondet
  • Norge hadde også i utgangspunktet høye renter sammenlignet med andre land. Boliglånsrentene ble halvert fra rundt fire til to prosent, noe som har gitt støtte til kraftig vekst i boligmarkedet og boligbyggingen og som også har stimulert til økt privat forbruk.
  • Den kraftige svekkelsen av kronen på grunn av oljeprisfallet har ført til en betydelig forbedring av konkurranseevnen for alle som lever av å selge noe til utlandet eller som konkurrerer med utenlandske bedrifter i hjemmemarkedet.

- Og derfor er for eksempel reiseliv en av vinnerbransjene i Norge for øyeblikket.

- De tingene som vi kanskje ikke har tenkt så mye på, har ført til at det i områdene utenom olje har gått over all forventning i Norge, sier Bruce.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

Anbefalt av DNtv:

Bli med på kjøretur med den selvkjørende Teslaen (Video: Tesla)
Alle Tesla som produseres nå har fullstendig selvkjørende hardware
03:46
Publisert:

Michelle Obama avviser valgfuskpåstander
USAs førstedame, Michelle Obama, gikk kraftig i rette med Donald Trumps påstander om valgfusk og minnet om at det er velgerne som avgjør utfallet av valget 8. november.
00:54
Publisert:
 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.