Forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå slår hull på myten om at innvandring kan redde norske statsfinanser når oljeinntektene faller og eldrebølgen gjør at flere skal ha pensjon og pleie, skriver Dagens Næringsliv.

Sammen med seniorrådgiver Birger Strøm har han regnet på hvordan innvandring påvirker offentlige budsjetter.

– Innvandring har visse fellestrekk med pyramidespill, sier Holmøy til Dagens Næringsliv.

Det gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etterhvert går regnskapet i minus, ifølge hans beregninger.

Forskningen viser at innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Hovedårsaken er at de har lavere yrkesdeltagelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre.

- Skyver problemet foran seg
Mer overraskende er det at heller ikke de tradisjonelle arbeidsinnvandrerne fra vestlige land er lønnsomme for offentlige budsjetter i det lange løp, ifølge forskernes regnestykker.

Årsaken er at de over tid blir som nordmenn.

– Man skyver problemet foran seg hvis man hele tiden skaffer seg flere folk. I det korte bildet belaster ikke innvandrerne offentlige budsjetter med kostnadene knyttet til barndom og alderdom. Derfor kan det se ut som disse gruppene kan skaffe oss handlingsrom. Men disse skal også få barn og bli gamle. Det betyr at bildet endres over tid, sier Holmøy til Dagens Næringsliv.

Holmøy peker på at en gjennomsnittsinnbygger i Norge bidrar med mindre inntekter enn han eller hun får igjen i form av velferdstjenester og overføringer. Oljeinntektene gjør at statsbudsjettet gjøres opp med større utgifter enn hver innbygger bidrar med av skatter og avgifter.

Når antall innbyggere øker som følge av innvandring, blir det også flere å dele oljeformuen på. Dermed blir også innvandring et underskuddsforetagende i det lange løp.

Les også: Millionen som endrer Norge
<b>Bjurstrøm ber blakke innvandrere reise hjem</b>
<b>Ulltveit-Moe: - Bare tull at Norge trenger innvandrere</b> (2011)
<b>Over halvparten vil ha slutt på innvandringen </b> (2011)
<b>Hver fjerde nordmann har innvandrerbakgrunn i 2060</b> (2011)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.