Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
KLIMAENDRINGER. Damp og røyk stiger opp fra et kullfyrt kraftverk i Gelsenkirchen i Tyskland. Kullfyrte kraftverk er blant de største produsentene av CO2 til atmosfæren. Foto: Martin Meissner, AP/NTB Scanpix
KLIMAENDRINGER. Damp og røyk stiger opp fra et kullfyrt kraftverk i Gelsenkirchen i Tyskland. Kullfyrte kraftverk er blant de største produsentene av CO2 til atmosfæren. Foto: Martin Meissner, AP/NTB Scanpix les mer

Klima

- Ikke mulig å vente på to streker under svaret

Endringene i havet er så store allerede at man ikke kan vente med å gjøre noe, konkluderer FNs klimapanel.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

FNs klimapanel lanserte i dag delrapport to om virkninger, tilpasninger og sårbarhet, etter at det vitenskapelige grunnlaget som slo fast at det er nær 100 prosent sikkert at klimaendringene er menneskeskapt.

- Vi vet så veldig mye mer nå, understreker forskningsleder Asuncion Lera St. Clair ved CICERO Senter for klimaforskning på Miljødirektoratets pressekonferanse om FNs klimarappport.

Seks av hovedforfatterne av den siste rapporten er norske forskere på klima, hav og migrasjon og befolkning.

- Vi ser at det gjør en enorm forskjell om vi klarer å gjøre noe for å bremse utviklingen. Det som ikke må skje er at vi ikke gjør noe, sier Svein Sundby, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet presenterte mandag morgen effektene på havet.

Det skjer nå

Sundby understreker at det er veldig stor forskjell på to- og firegraders oppvarming. Dersom verden gjennomsnittelig får fire grader varmere klima, vil temperaturen øke rundt 12 grader i deler av nordområdene. Han er aller mest bekymret for forsuringen av havet. Det vil påvirke særlig havområdene i nord. Får vi en temperaturøkning på fire grader vil det skade alle kalkproduserende dyr.

- Vi ser at fisken tilpasser seg surt hav ganske godt, men det hjelper jo lite så lenge de er avhengig av kalkproduserende skapninger, sier han.

På dette området foregår det nå svært mye forskning.

- Men det er ikke mulig å vente på de to strekene under svaret før vi er nødt til å gjøre noe, sier han.

Pål Presterud er tidligere direktør på Ciicero, og også en av hovedforfatterne. Han understreker at klimaendringer ikke er noe som smkjer i fremtiden, men noe som skjer nå. Aller tydeligst er det i nordområdene.

- I polarområdene skjer klimaendringene 2-3 ganger raskere enn på resten av kloden. Men vi ser endringer hos mange arter over hele verden, i utbredelse, antall og migrasjonsmønstre, sier Pål Presterud.

Fordi endringene allerede skjer, er målet nå å holde temperaturøkningen under to grader. Dersom vi fortsetter som i dag sikter vi mot over fire graders oppvarming

Truer matvaresikkerheten

Dersom temperaturen øker med over 2 grader sammenliknet med førindustriell tid vil verden oppleve en rekke alvorlige endringer, ifølge rapporten.

  • Matsikkerheten kan bli truet som følge av reduserte avlinger i områder der temperaturen øker mer enn 2 grader. Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker mer enn 4 grader, utgjør det en betydelig risiko for hele den globale matsikkerheten.
  • Fiskearter vil flytte seg mot polene, noe som kan bety mindre fisk rundt ekvator og mer fisk i nordlige områder. De marine økosystemene i nordområdene trues både på grunn av høyere temperaturer og havforsuring som følge av økt CO-innhold i atmosfæren. Dette kan påvirke kystsamfunn i tropene og i Arktis.
  • Flere mennesker vil mangle tilgang på rent drikkevann. Dette kan forårsake at folk på landsbygda i tørre områder mister levebrødet.
  • Klimaendringer, for eksempel endringer i ferskvannsressurser og forflytting av fiskestammer, kan øke rivaliseringen mellom stater.
  • Økt risiko for folks liv og helse på grunn av springflo og havnivåstigning i lavereliggende områder, innenlands flommer og hetebølger spesielt for sårbare bybefolkninger. I løpet av århundret kan det enkelte steder blir så varmt og fuktig at det er vanskelig å arbeide utendørs.
  • Den globale oppvarmingen kan skyte ytterligere fart ved at store mengder CO slippes ut når permafrosten tiner og gammelt karbon brytes ned.
Politikk og samfunn FN Klima
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.