På DNs partibarometer for juni faller Høyre/Frp-regjeringens støtteparti Venstre til fire prosent oppslutning, som er 1,8 prosentpoeng lavere enn i mai. Kun 57 prosent av velgere som stemte på Venstre ved valget ville stemt på dem om det var valg i morgen. Til sammenligning har alle de andre partiene over 75 prosent velgerlojalitet.

– Dette er en åpenbar melding om at vi må bli langt flinkere til å formidle de viktige endringene som nesten daglig skjer i norsk politikk, der Venstre spiller en sentral rolle, sier partiets nestleder Terje Breivik.

– Selv om partiet jobber hekken av seg for å bruke den politiske situasjonen til endring, er det opplagt at vi ikke er flinke nok til å formidle dette, sier han.

Breivik mener det er vanskelig å si hvilke enkeltsaker som har rammet Venstres oppslutning.

– Det er summen av flere ting. Når både Ap og Høyre, som er partiene Venstre har nesten all velgerutveksling med, står så sterkt, er det veldig trangt. Det krever at vi må jobbe hardt med å formulere gjennomslagene vi faktisk har hatt.

Over feilmarginen

Breivik nevner styrking av kunnskapssektoren, vern av Lofoten og Vesterålen samt bedret tilgang på risikokapital for gründere som noen av Venstres gjennomslag.

– Handler dette bare om kommunikasjon, eller blir dere straffet for politiske valg?

– Selvsagt er det ikke utenkelig at det handler om annet enn kommunikasjon, uten at jeg er istand til å sette navn på enkeltsaker her og nå. Lav velgerlojalitet kan være et tegn på at velgerne er misfornøyd med innsatsen, sier Breivik.

FORLATT. Terje Breivik og Venstre har desidert lavest velgerlojalitet, ifølge DNs nye partibarometer.
FORLATT. Terje Breivik og Venstre har desidert lavest velgerlojalitet, ifølge DNs nye partibarometer. (Foto: Hampus Lundgren)
Nedgangen er større enn feilmarginen, men Breivik minner om at slike målinger svinger mye.

– I valgkampen i 2005 hadde vi et snitt på målingene ned på tretallet kun uker før valget. Vi endte på 5,9, sier han.

Ifølge valgforsker Bernt Aardal var det mange velgere som gikk til Venstre fra Arbeiderpartiet ved forrige valg.

– Det var nok lettere for Ap-velgere som var misfornøyd med den forrige regjeringen å velge Venstre fremfor Høyre, forklarer Aardal.

SV tror på mobilisering

SV faller på partibarometeret fra Sentio Research til 3,1 prosent – en tangering av den rekordlave januarmålingen. Den gang ble skylden lagt på regjeringsslitasjen. Nå beskrives prosentene som stabile – men langt under hva partiet er fornøyd med.

– Jeg tror det kommer en verdimobilisering mot denne regjeringen, sier partileder Audun Lysbakken.

Han tror det er flere enn tre prosent som støtter politikken til SV.

– Det er ingen hemmelighet at oppslutningen vår sank som følge av regjeringssamarbeidet. Nå skal vi arbeide for å gi SV-velgerne politikken de stemte på – ikke delta i spilldebatten som enkelte partiledere holder på med om prosentregning og mulige samarbeidspartnere, sier Lysbakken.

Bernt Aardal forteller at SV ligger dypt på samtlige målinger som har kommet i juni:

– På junimålingene ligger SV gjennomført lavt på to- og tretallet. SV har store problemer, sier Aardal.

– Jeg tror det er veldig vanskelig for SV å kapre miljøstemmer fra De Grønne. SV har åtte år med regjeringsmakt bak seg, noe som ødelegger miljøprofilen i forhold til MDG.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.