Solveig Horne (Frp) mener at endringene i foreldrepermisjonen like godt kan føre til at fedre overtar mødrenes permisjon, som omvendt. Men høringsbrevet fra hennes eget departement viser at det forventer at små barn kan få mindre tid med sine fedre.

Horne vil gjøre det enklere for foreldre å fordele permisjonen seg imellom, og foreslår at foreldre som oppfyller bestemte kriterier selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonsuker og omvendt.

Til Dagens Næringsliv sier statsråden at endringene hun har foreslått i foreldrepermisjonen ikke nødvendigvis vil føre til at fedre tar mindre pappaperm.

– Denne regelendringen kan like godt slå ut i at det er mennene som overtar kvinnenes permisjon som omvendt, sier hun.

I flere intervjuer og debatter har Horne argumentert med at hun har tiltro til at fedrene ønsker å ta permisjon.

– Jeg har tro på den norske far, og at han ønsker å være hjemme med sine barn, uttalte hun til NRK 27. juni.

Avslører

Men i høringsbrevet som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut, kommer det frem at departementet venter at det er mor som vil få mer tid med barna – ikke far.

«Departementet forventer at en utvidet unntaksadgang vil føre til at mødre tar ut en større del av foreldrepengene enn i dag. Helt små barn vil dermed kunne få noe mindre tid med sine fedre», heter det blant annet i brevet.

I UTAKT MED EGET DEPARTEMENT. Solveig Horne (Frp), barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Foto:
I UTAKT MED EGET DEPARTEMENT. Solveig Horne (Frp), barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Foto: (Foto: Thomas T. Kleiven)
Departementet regner med at endringen vil føre til at en del fedre overfører hele eller deler av sin kvote til mor. Departementet tror ikke at mødre vil overføre sin kvote til far i nevneverdig grad.

«Så å si alle mødre som har rett til det, tar ut foreldrepenger i mer enn ti uker. Departementet antar derfor at andelen mødre som vil overføre deler av mødrekvote til far vil være svært lav», heter det i høringsbrevet.

Departementet skriver at endringen også kan «påvirke arbeidsdeltagelsen til mødre med små barn», men legger til at det neppe vil bli store endringer.

Effektene av regelendringen ventes å bli tydelige særlig i offentlig sektor, ifølge høringsbrevet.

«Virksomheter med en overvekt av kvinnelige ansatte vil kunne erfare noe økt permisjonsuttak blant sine ansatte. Dette vil typisk gjelde offentlig sektor, som er kvinnedominert», skriver departementet.

«Sier det motsatte»

Både NHO og Arbeiderpartiet mener at konsekvensene av Hornes regelendring vil bli mindre likestilling.

– Horne sier i debattene at hun håper at fedrene er bevisste og tar permisjon, men regjeringen tror ikke på håpet sitt. De legger inn helt andre tall i budsjettene, sier Rigmor Aasrud, familiepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– De avslører at de legger til grunn at fedre vil ta kortere perm når fedrekvoten svekkes, selv om de sier det motsatte, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Både Skogen Lund og Aasrud peker på at logikken bak denne regelendringen ligner den som lå bak da regjeringen kuttet i antall uker i fedrekvoten i statsbudsjettet for 2014.

I budsjettdokumentene kom det frem at regjeringen Solberg mente kuttet i fedrekvoten var en besparelse, fordi den regnet med at mødre, som har lavere lønn, ville ta en større andel av permisjonen.

Til for barna

Horne anslår at endringen hun nå har foreslått vil gi en kostnadsøkning på 60 millioner kroner på budsjettet. Ifølge Horne er det i dag ti prosent av foreldrene som ikke benytter seg av hele permisjonstiden. Hensikten med regelendringen er å legge til rette for at flere foreldre kan ta mer permisjon. Det vil innebære økte utbetalinger. På den annen side vil staten spare på at fedre overfører permisjon til mor.

– Dette er ikke en uthuling av hverken fedre- eller mødrekvoten. Kvoten på ti uker for begge består, men vi ønsker at flere foreldre skal kunne benytte seg av ordningen, sier Horne.

Hun understreker at foreldrepengeordningen er til for barna.

– Jeg ønsker å innføre en regel som gjør at barna får mer tid med foreldrene, sier Horne.

Konfrontert med kritikken fra NHO og Ap om at hun sier noe annet i media enn det som formidles gjennom høringsbrevet, svarer Horne:

– I dag er det underforbruk av foreldrepermisjonen. Regjeringen ønsker at flere skal benytte seg av ordningen og være hjemme med barna. Vi har derfor sendt på høring et forslag som åpner for flere unntak enn i dag. I høringsforslaget åpnes det for unntak ved arbeidsledighet under den andre foreldres permisjonstid, ved arbeidsopphold i utlandet, for selvstendig næringsdrivende, når mors arbeidssituasjon tilsier det og for personer som gjennomfører straff. Dette er ikke en uthuling av fedrekvoten. Det blir viktig å lytte til de innspill som kommer i høringen.

– NHO og Ap oppfatter at dere i praksis svekker fedrekvoten?

– Jeg deler ikke den oppfatningen. I dag har fedrene mulighet til å ta både ti, 12, 14 og 28 ukers permisjon hvis familien ønsker det, og det må være opp til hver enkelt familie hvordan de fordeler permisjonen.

Skogen Lund tror ikke at norske familier er modne for denne valgfriheten.

– Fedre tar i snitt ut den tiden som er øremerket. Det viser meg at vi dessverre ikke er modne for en valgfrihet og et frislipp. Konsekvensene kan bli et tilbakesteg for likestillingen, sier Skogen Lund.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.