Rapporten slår fast at Norge kan kutte utslippene i tråd med FNs forutsetninger – uten å strupe petroleumsvirksomheten eller redusere den økonomiske veksten.
– Vår analyse viser at det er mulig å redusere utslippene til mellom 1 og 2 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2050, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Men regnestykket har klare betingelser.
– Det forutsetter elektrifisering av offshoresektoren, massiv satsing på teknologiutvikling, at nesten alle biler som selges etter 2030 er nullutslippsbiler, bedre avfallshåndtering og økt satsing på kollektivtransport, sier Hambro.
Mindre kjøtt
Analysen til Miljødirektoratet forutsetter også at landbruket og matproduksjonen blir mer miljøvennlig. For å få til dette må kjøttforbruket ned med 18 prosent.
– Den største utfordringen for jordbruket og matproduksjonen i Norge vil være at befolkningen må endre kostholdet sitt, står det i rapporten.
Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med 40-70 prosent innen 2050 for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader fra førindustrielt nivå. Dette innebærer et utslipp per person på mellom 1,5 og 3,1 tonn CO2-ekvivalenter i 2050.
Miljødirektoratet har i analysen utarbeidet klimapakker på tre nivåer. Avhengig av hvilket nivå politikerne velger vil klimagassutslippene reduseres fra 14 til 43 prosent i 2030, sammenlignet med tallene fra 1990.
– For å klare det mest ambisiøse nivået må alle nye biler som selges i 2030, være nullutslippsbiler, og transportomfanget må reduseres med 10 prosent. Flere områder i Nordsjøen må elektrifiseres. I industrien er det nødvendig med fangst og lagring av CO2 på flere anlegg, sier Hambro.
Lover omstilling
Rapporten fra Miljødirektoratet skal inngå i arbeidet med en ny internasjonal klimaforpliktelse fra norsk side samt vise hvordan klimaforliket på Stortinget kan forsterkes.
– Regjeringen har sagt at vi skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Vi har også sagt at dette er et omfattende arbeid som involverer mange departementer. Det synes jeg statsbudsjettet som vi la fram i forrige uke synliggjør, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB.
Hun sier det er nødvendig å følge rapportens anvisninger når det gjelder virkemidler, som teknologiutvikling og byplanlegging.
– Vi er på rett vei, sier Sundtoft. Selv om hun erkjenner at det er et stykke fram til å nå de nasjonale forpliktelsene i klimaforliket innen 2020, gjentar hun at det er mulig.
– Vi kom ikke til dekket bord i klimapolitikken, men gapet har krympet og vi har aldri vært nærmere klimamålene enn nå, sier Sundtoft.
Krever handling
– Dette er enda en rapport som synliggjør gapet mellom det som må gjøres og den politikken som føres og har vært ført, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB.
Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero mener rapporten er en klar marsjordre til regjeringen.
– Stortinget må sette en målsetting om å minimum halvere utslippene innen 2030 i Norge, mener hun.
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken sier erfaringene fra naboland som Tyskland og Storbritannia viser at Norge har en lang vei å gå.
– De har redusert sine nasjonale utslipp med 25 prosent, hovedsakelig ved å kutte i det fossile energiforbruket, sier han.
Les også:
Krever flysvar fra USA
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.