– En stor forbrukerseier i en sak vi har jobbet med i en årrekke, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.
Tirsdag ber et samlet Storting regjeringen om å utarbeide en handlingsplan mot miljøgifter. Planen skal blant annet sikre bedre tilsyn og kontroll med skadelige stoffer i produkter.
– Forbrukerne, spesielt barn og unge, er for dårlig beskyttet mot skadelige stoffer i hverdagsprodukter. Derfor er denne handlingsplanen så utrolig viktig, sier Flesland.
Viktig
– Kampen mot miljøgifter er en av de viktigste miljøutfordringene vi står overfor ved siden av klimaspørsmålet. Senest i desember i 2014 ble XXL, Barnas Hus, Libris og Ark pålagt å stanse salg av produkter som kan være helseskadelig for barn, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.
Hun er saksordfører og mener prosessen med å forby og å fjerne miljøskadelige stoffer internasjonalt går altfor sakte.
– En handlingsplan må innebære at det tilføres betydelige ressurser til tilsyn og dialog med særlig klesbransjen og leketøysbransjen. Hvis ikke, blir det bare papir og fine ord ut av dette, sier Arnstad til NTB.
Tilsvarende handlingsplaner i Sverige og Danmark har gitt resultater, framholder Sp-toppen, som mener EU er en propp i systemet.
– Sverige har nå utfordret EU ved å ta EU-kommisjonen til EU-domstolen for ikke å ha vedtatt kriterier for hormonforstyrrende stoffer. Dette er nettopp et forsøk på å gjøre noe med sendrektigheten og noe Norge må støtte, sier hun.
Tiltak
Handlingsplanen skal blant annet sikre at produkter med skadelige kjemikalier får innholdsdeklarasjon.
– I dag er det er umulig å velge bort giftstoffene fordi produktene ikke er merket. Det er uholdbart. Forbrukerne må få vite om det finnes kreftfremkallende, hormonforstyrrende eller reproduksjonsskadelige stoffer i klær, leker eller andre produkter de kjøper, sier Flesland.
Noen av giftstoffene som det har vært en viss oppmerksomhet om i Norge er ftalater, kloroparafiner og deka-BDE som kan være skadelig både for forplantningsevne og gi fosterskader.
– De brukes gjerne til å gjøre plastprodukter mykere og finnes blant annet i regntøy og leker, sier Arnstad.
– En annen gruppe er de såkalte hormonhermerne. De etterligner kroppens egne hormoner, blir tatt opp i cellene til dyr og mennesker og kan gi misdannelser og problemer med reproduksjon, tilføyer hun. (©NTB)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.