Tirsdag innledet hun en pressekonferanse der regjeringspartiene og Venstre presenterer sin avtale om nye politistruktur i Norge.
– Denne avtalen skal ligge til grunn når vi snart kommer med en proposisjon til Stortinget, sier Solberg og legger til at det til sjuende og sist handler om trygghet.
– Trygghet til å vite at politiet kommer når vi trenger dem, at de har evne til å oppklare og ressurser til å forebygge kriminalitet.
Trenger behandling
Statsministeren pekte på både Gjørv-kommisjonens konklusjon om at evnen til å beskytte borgerne på Utøya sviktet og politianalysen fra 2013 der det heter at lokal stryktur i mage tilfeller er til hinder for gode polititjenester.
– Det er kommet mange og tydelige beskjeder om behov for endring, og reformen svarer på disse utfordringene. Nå må det handles, ikke utredes mer, sier statsministeren.
Hun foregriper også den debatten hun venter vil komme om grenser, lokalisering og sentralisering og sier at det viktigste er å skape robuste politifaglige miljøer og «øke politikraften i alle landets politidistrikter».
- Fornøyd
Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han er glad for å ha fått en avklaring på hva regjeringen ønsker «på viktige områder av politireformen». Han er fornøyd med kuttet i antall politidistrikter.
– Større politidistrikter gjør det mulig å utvikle solid spisskompetanse flere steder i landet og nærmere der folk bor. Det vil styrke politidistriktenes evne til å håndtere store beredskapssituasjoner, og til å bekjempe komplisert, alvorlig og grenseoverskridende kriminalitet, sier Humlegård i en pressemelding tirsdag.
Uttalelsen kommer rett etter at regjeringspartiene og Venstre bekrefter at de går inn for å kutte antall politidistrikter fra dagens 27 til 12 i fremtiden.
Han kaller avtalen og den kommende reformen viktige veivalg for fremtidens politi.
– Vi er glade for å ha fått en avklaring på hva regjeringen ønsker på viktige områder av reformen. Regjeringens forslag gir rammebetingelser som vil bidra til et bedre politi i årene framover, mener Humlegård og understreker at målet er å skape enda større trygghet for befolkningen i Norge.
– Vi skal finne løsninger som ivaretar tryggheten og gir gode polititjenester i hele landet.
God intensjon
Politiets Fellesforbund er fornøyd med store deler av den nye politireformen.
– Politikerne har mange gode intensjoner med den nye politireformen, og vi kjenner igjen mye av Politiets Fellesforbund sin politikk. Vi er spesielt glad for at vi langt på vei har blitt hørt på vårt viktigste punkt, nemlig et nærpoliti som er til stede der befolkningen bor, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Han påpeker at politikerne nå må følge opp ved å gi gode rammer slik at Politidirektoratet kan realisere de gode intensjonene.
Blir hørt
Venstres Iselin Nybø sier partiet er godt fornøyd med distriktsstrukturen i den nye politireformen.
– Vi har fått en distriktsstruktur som tar høyde for geografiske og lokale forhold, sa Nybø da hun la fram reformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) onsdag kveld.
Hun pekte blant annet på at det er viktig at lokalsamfunnene blir hørt før lensmannskontor legges ned.
– Kommunene som blir berørt av at lensmannskontor legges ned, skal kunne påklage en slik avgjørelse. Og så er det viktig for oss at det til sjuende og sist skal være et politisk ansvar. Folk skal vite hvor de skal ta med fakkelen dersom de skal gå i fakkeltog, sa hun.
– Massiv sentralisering
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener den nye politireformen svekker politiets tilstedeværelse i lokalmiljøene.
– Ut ifra det jeg leser, vil det være fullt mulig for politimesteren å legge ned mindre lensmannskontorer. Det betyr en massiv sentralisering av politiressursene, sier Ropstad til NTB.
Han mener vektleggingen av responstid går på bekostning av politiets tilstedeværelse i kommunen.
– Vi er alle opptatt av bedre responstid. Men da må man ikke glemme viktigheten av at det bor noen i kommunen som driver oppsøkende arbeid, forebygger kriminalitet og tar de minste sakene. Det er den store taperen i denne reformen, sier Ropstad.
Avventende
Hadia Tajik (Ap) sier en del punkter i avtalen om politireform virker fornuftige, men stiller seg spørrende til om den faktisk får mer politikraft ut til de lokal tjenestestedene.
– Det er vanskelig å si noe bastant etter kun å ha lest avtalen. Mange spørsmål vil vi først få svar på når vi ser selve forslaget, er Tajiks første reaksjon overfor NTB etter at regjeringspartiene og Venstre la fram sin avtale om grunnlag for politireformen.
Lederen for Stortingets justiskomité er positiv til å kutte i antall politidistrikter og sier partiet er åpent for å flytte enkelte sivile oppgaver vekk fra politiet.
Samtidig trekker hun fram Gjørv-kommisjonens kritikk, som påpeker at kultur og ledelse er avgjørende for å lykkes og sier det er vanskelig å se hva regjeringen vil gjøre for å svare på den kritikken. Hun er også usikker på om reformen vil føre til mer politikraft ved de lokale tjenestestedene.
På spørsmål om hva som skal til for at Arbeiderpartiet kan bli med på et bredt forlik på politireform, er hun avventende.
– Nå vil vi lese nøye gjennom avtalen som ble lagt fram i kveld og det faktiske forslaget nøye når det foreligger.
Frykter for nærpolitiet
Senterpartiets Jenny Klinge mener man ikke kan legge ned lensmannskontorer og samtidig kalle reformen en «nærpolitireform».
– Vi er opptatt av at når vi snakker om nært, så kan det ikke bety lenger unna. Nærpoliti betyr lensmannskontorer, sier Klinge til NTB.
– Det er vel og bra med patruljer som kommer innom hvis noe skjer, men politiet må jobbe med å forebygge, oppdage og oppklare. Da må vi ha noe annet enn et ansiktsløst politi på hjul, sier hun.
Senterpartiets justispolitiske talskvinne er også spent på hva forslagene betyr i praksis.
– Vi frykter at reduksjonen av antallet politidistriktene vil skape en egen dynamikk som fører til mange nedlagte lensmannskontor, sier Klinge.
- Nødvendig
Jonny Nauste i Norges Politilederlag er godt fornøyd med politireformen som regjeringspartiene og Venstre la fram tirsdag.
Han mener det var på høy tid at en ny reform kom på plass og synes særlig forslagene om å redusere antallet lensmannskontorer og politidistrikter er bra.
– Vi er fornøyd med at det blir ryddet opp i lensmannskontorene. I dag har vi for mange som vi bruker ressurser på. Det er også bra at det ligger an til en styrking av de gjenværende kontorene og distriktene, sier Nauste til NTB.
– Det er nødvendig med en justering av antall politidistrikter. I dag er det for store forskjeller mellom dem. Forskjellen mellom ytterpunktene Oslo og Øst-Finnmark er fortsatt for stor, selv om jeg har respekt for at det er ønske om et eget politidistrikt mot Schengens yttergrense, sier han.
- Terrortrusselen må ikke styre
SV mener det ikke må være terrortrusselen som bestemmer hvordan innsatsen i politiet skal styres. De største utfordringene ligger i nærmiljøet, mener partiet.
– Det er viktig å huske at for de aller fleste som blir utsatt for noe kriminelt, så er det ikke terrortrusselen som er den mest overhengende, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø fra Finnmark til NTB.
Hun er bekymret for hvordan det skal gå med lensmannskontorene.
– SV skal være konstruktive i stortingsforhandlingene, men ser en tydelig demokratisk slagside ved at politimestrene sammen med direktoratet skal bestemme hvor mange lensmannskontor det skal være, og hvor de skal være. Det er også underlig at Finnmark deles i to og at Vest-Finnmark legges under Troms, påpeker hun.
- Styrker politiet
Leder for Politijuristene, Sverre Bromander, mener det er mye positivt i avtalen om ny politireform, men at enkelte av politidistriktene fortsatt vil være for små.
– Umiddelbart ser jeg mye positivt i avtalen, men vi avventer framleggelsen av stortingsproposisjonen og den videre behandlingen. Men avtalepartene skal absolutt ha ros. Avtalen ser ut til å være et godt politisk håndverk, sier Bromander til NTB.
Han mener reformen tydelig tar grep for å bedre kvaliteten i politiet, men frykter noen av politidistriktene fortsatt vil være for små.
– Noen av de foreslåtte distriktene er litt overraskende. Øst-Finnmark vil få noen utfordringer. Det er for lite til å stå alene. Det kan også se ut til at Møre- og Romsdal blir et litt for lite distrikt, sier han.
LES OGSÅ: Paris-terroristene møttes trolig før angrepene
Selvmordsaksjon mot militærpost i Nigeria
Debaltseve på separatistenes hender (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.