- Drøyt 70 er det antallet personer vi er rimelig sikre på at har reist. Vi antar at det reelle tallet er vesentlig høyere, og tallet fortsetter å stige, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland da hun holdt tale i Oslo Militære Samfund mandag.
Tallet på drepte og returnerte stiger også, men saktere, tilføyde hun. Om lag 15 personer er drept i kampene, mens om lag 25 så langt har returnert til Norge.
- Igjen er det rimelig å anta at her er det mørketall som skjuler det reelle tallet, sa Bjørnland.
Til NTB opplyser hun at sikkerhetstjenesten jobber med å få avklart de reelle tallene.
Ifølge PST-sjefen reiser også etnisk norske konvertitter i økende grad til Syria og Irak for å kjempe for Den islamske staten (IS), selv om overvekten er personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk.
Forberedt på angrep
Erfaringene fremmedkrigerne har med seg fra krigen senker terskelen for voldsbruk når de kommer hjem, påpeker Bjørnland, som understreker at likesinnede som ikke reiser, også kan utgjøre en trussel. Alt i alt må vi være forberedt på at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep eller terrorforsøk, konkluderer hun.
Bjørnlands foredrag mandag var i stor grad basert på den nasjonale trusselvurderingen som ble lagt frem i februar.
Her er også trusselen fra høyreekstreme miljøer nevnt. Det er få aktive og liten rekruttering til disse miljøene, ifølge Bjørnland, men sikkerhetstjenesten følger nøye med på om den antiislamske mobiliseringen det siste halvåret kan øke rekrutteringen.
- Selv om vi ser at antiislamske organisasjoner og høyreekstreme organisasjoner mobiliserer få til gatene, så ser vi det mobiliseres på nett, så det er all grunn til å følge med, sier hun.
Fremmedkrigere i Ukraina
Bjørnland bekrefter at enkeltindivider fra det norske nynazistiske miljøet har reist til Ukraina. Flere norske medier har tidligere meldt om et lite antall som har reist fra Norge for å kjempe sammen med prorussiske separatister.
- Det er færre enn en håndfull, understreker Bjørnland overfor NTB.
- Hvis denne utviklingen endrer seg i negativ retning, vil vi være bekymret. Da vil man kunne få de samme erfaringene derfra, som fremmedkrigere har fra bakken i Syria og Irak, påpeker hun.
PST-sjefen gjentok i sitt foredrag advarselen om at det norske samfunnet og næringslivet er utsatt for spionasje, og at særlig Russland har trappet opp aktiviteten.
- Russisk etterretning gjør seg særlig gjeldende. Vi har sett at den har endret noe fokus knyttet særlig til olje- og gassmarkedet, norske energileveranser, etter krisen i Ukraina. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.