Advokat Harald Stabell sier han er sjokkert over opplysningene om at en ingeniør som var ansatt i e-tjenesten fra kjelleren sin i Holmenkollen kunne avlytte Norges toppledelse i en årrekke – helt til det ble oppdaget i 1988. Han synes det svært underlig at saken ikke har fått større oppmerksomhet – selv ikke da Lundkommisjonen la frem rapporten sin på midten av 1990-tallet. DN omtalte historien om E-tjenestens betrodde ingeniør i en dokumentar i påskeavisen, onsdag 1. april.
Fjernet dokumentasjon
– At han «balanserte på kanten av loven», er en pen måte å si det på. Det er en måte å si «det var lovbrudd, men vi gjorde ikke noe med det», sier Stabell.
Lundkommisjonen hadde et eget prosjekt på Mathiesen. Lund-rapporten beskriver hvordan Mathiesen jobbet på oppdrag fra E-tjenesten og i 40 år administrerte all avlytting i Oslo-området.
Men sommeren 1988 oppdaget Forsvarets overkommando at Mathiesen kunne avlytte e-sjefen og forsvarssjefen fra kjelleren sin. Mathiesen kunne også avlytte det hemmelige sambandet statsministeren, justisministeren og de øverste lederne for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret brukte. Opplysninger om Mathiesens kjeller er nevnt i den 1300 sider lange granskningsrapporten, men den gir ingen detaljer rundt funnene i kjelleren. Hvorfor Mathiesen kunne avlytte sin egen sjef og store deler av det norske maktapparatet, og hvem han eventuelt gjorde det på oppdrag fra, er aldri blitt gjort offentlig kjent.
– Han gikk langt over kanten. Dette var ulovlig avlytting, sier Stabell, og spør:
– Hva er hjemmelen for å klausulere den type opplysninger? Det han har gjort må være straffbart. Jeg kan ikke skjønne at noen kan stå for å klausulere opplysninger som man blir kjent med er straffbare.
Kommisjonens arkiv fikk i 1996 en klausul som innebærer at det er gradert etter sikkerhetsloven og unntatt fra automatisk nedgradering etter 30 år.
Kritiserer hemmelighold
Stabell mener det er betenkelig at kommisjonen har lagt lokk på opplysninger om Mathiesens kjeller ved å klausulere deler av informasjonen.
– Det er oppsiktsvekkende at de tar så lett på det. Det må få etterspill, jeg kan ikke forstå annet, sier Stabell.
– De tok ikke ansvaret for at dette skulle komme ut den gang, slik at man kunne få en offentlig debatt, men regnet med at man skulle ta den debatten om 50 år, sier Stabell.
Lund-granskningen ble gjennomført på oppdrag fra Stortinget fra 1994–1996.
– Jeg kan ikke tenke meg at Stortinget ville si «vi gir det bare 50 år og taushet, så vil ingen av oss ha noe å gjøre med dette noe mer». Hvis Lundkommisjonen har tatt den beslutningen helt alene, er det jo oppsiktsvekkende, sier Stabell.
Lund-kommisjonens leder advokat Ketil Lund skriver i en epost at han har «ingen erindringer om Mathiesens virksomhet ut over dem som fremgår av granskningskommisjonens rapport, ei heller erindringer om at opplysninger om virksomheten skulle være utelatt i rapporten. Det jeg med sikkerhet kan si er at ingen «høyere myndighet» hadde noen som helst innflytelse på innholdet i rapporten».
Som i Treholt-saken
Advokat Harald Stabell frykter at flere saker om ulovlig overvåkning aldri er blitt kjent fordi Lundkommisjonen i sin tid la viktige funn i skuffen.
– Det er det samme som skjedde med overvåkningen av Treholt sin leilighet. Lundkommisjonen lot være å gjøre noe med det fordi de mente det lå utenfor mandatet deres, sier Stabell.
Først for tre år siden, da Treholt kjempet for gjenåpning av saken, ble overvåkningen kjent da Ketil Lund valgte å gå ut offentlig og bekrefte at Lundkommisjonen hadde fått kunnskap om dette allerede under granskningen på midten av 1990-tallet.
Ifjor ble det kjent at Stabell selv mistenker at han er blitt avlyttet og overvåket på sitt eget kontor, i den perioden han arbeidet med gjenåpning av Treholt-saken. I en bokreol ble det funnet en tapebit og spor etter det en sikkerhetsekspert mente måtte være overvåkningsutstyr.
– Det var ikke noe greit, å ha sittet her og blitt avlyttet. Jeg får dårlig følelse bare av å tenke på det igjen, det var så ubehagelig, sier Stabell til DN.
Stabell mener offentliggjøring av opplysningene om Mathiesen kan være riktig av hensyn til rikets sikkerhet:
Rikets sikkerhet
– Det må jo ha å gjøre med rikets sikkerhet å avsløre det, ikke å hemmeligholde det? Det er til fordel for riket at man får sånne opplysninger frem i lyset. Det er mot rikets sikkerhet å klausulere dette, sier Stabell, som mener Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet må på banen.
– Noen må kunne si noe mer enn bare vås om at det er for lenge siden. Det må være mange personer som må ha dårlig samvittighet her, som håper at det ble med Lundkommisjonen, sier Stabell.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.