«En gledens dag». «Som å gå fra helvete til himmelen». Det var blant reaksjonene i det norske transpersonmiljøet etter at et statlig oppnevnt utvalg enstemmig gikk inn for at det ikke lenger skal stilles vilkår om kjønnsskifteoperasjon og sterilisering for å få bytte kjønn på pass og andre identifikasjonspapirer.
– Det er helt fullkomment. Og mye bedre enn jeg hadde tort å håpe på, sier John Jeanette Solstad Remø til NTB etter at rapporten ble fremlagt.
John Jeanette er født i en mannskropp, men har et kvinnelig kjønnsuttrykk. I over 15 år har hun kjempet for å bli anerkjent i offentlige papirer som kvinne uten å måtte operere seg mellom beina.
– Nå skal det feires. Jeg har bedt kona gå innom polet, forteller Remø med et bredt smil.
Et tredje kjønn
Under rapportoverrekkelsen sa helseminister Bent Høie (H) at han mener dagens praksis er uholdbar og må endres. Han lover å legge fram et lovforslag så raskt som mulig.
Høie ble utfordret av ett av utvalgets medlemmer, professor og spesialist i klinisk sexologi Esben Esther Pirelli Benestad, om hva han vil gjøre når det gjelder spørsmålet om å innføre en tredje kjønnskategori.
Utvalget foreslår kun at spørsmålet må utredes videre.
– Dette har ikke vært et sentralt tema for utvalget og er heller ikke et spørsmål som er blitt politisk forankret, så det kan jeg ikke uttale meg om ennå, sier Høie til NTB.
– Ikke i mål
SV er blant dem som ber Høie gå inn for et tredje kjønn.
– Dagens rapport er et stort skritt på veien til å skape et samfunn med reelt kjønnsmangfold, men vi kommer ikke i mål med dette. Om forslagene blir vedtatt, vil vi fremdeles ha et system som fortsatt bare tillater to kjønnskategorier, mann og kvinne. For noen mennesker går dette på tvers av selvoppfattet og biologisk kjønnsidentitet, sier Endre Flatmo, som er leder i SVs lhbt-nettverk
Flere land har innført et tredje nøytralt juridisk kjønn, inkludert India, Nepal, Australia, New Zealand og Tyskland.
Hastverk
Ekspertutvalget mener det skal være tilstrekkelig med en egenerklæring til folkeregisteret for å skifte kjønn, og går ikke inn for såkalte refleksjonsperioder før man får innvilget sitt nye kjønn, slik det i dag er i blant annet Sverige og Danmark.
Et mindretall, inkludert brukerorganisasjonen Harry Benjamin ressurssenter (HBRS), ønsket derimot ulike forsinkelsesmekanismer. HBRS mener en refleksjonsperiode på seks måneder hadde vært fornuftig.
– Vi ser at grunnene til å ville skifte kjønn kan være mangfoldige og at mange har enorm hastverk. Vi har sett tilfeller der dette har gått galt og at det var andre årsaker til ønsket om å bytte kjønn, sier Mikael Scott Bjerkeli til NTB.
Desentralisert tilbud
Utvalget foreslår også flere endringer ved dagens helsetilbud til personer som opplever kjønnsdysfori, det vil si manglende samsvar mellom juridisk kjønn og egen kjønnsidentitet.
Utvalget mener flere bør få behandling, og de går inn for et mer desentralisert behandlingstilbud. I dag finnes kun tilbudet ved Rikshospitalet i Oslo.
Les også: Betaler en halv mill. i året for å gå på Harvard
Hevder Ingebrigtsen brøt loven 609 av 960 dager
- Riggeierne begynner å bli desperate etter jobb
Lakseprisene faller markert (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.