Nå vil likestillingsministeren utvikle et nytt måleinstrument etter mal av Global Gender Balance Scorecard (GGBS), som kartlegger kjønnsbalansen i topplederposisjoner i de 100 største selskapene i USA, Europa og Asia.
- Det er viktig å følge utviklingen i kjønnsbalanse i topplederstillinger i norsk næringsliv over tid. Måleinstrumentet vil synliggjøre hvilke bedrifter som er flinkest og hvilke bedrifter som er dårligst i klassen når det gjelder likestilling, sier Horne.
Hun håper måleinstrumentet vil gjøre det enklere å overvåke utviklingen i Norge, i tillegg til å sammenligne utviklingen med andre land.
- Vi vil vise at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sikre en god kjønnsbalanse i styrene. Dessverre vet vi likevel at næringslivet henger etter det offentlige når det gjelder rekruttering av kvinnelige ledere, sier Horne.
-Ikke i mål
I mandagens utgave av DN går skipsreder Elisabeth Grieg til angrep både på Telenor-styret spesielt og næringslivet generelt. Hun er lei av at menn gang på gang stikker av med toppjobbene i store norske, selskaper.
- Vi er ikke i mål når det gjelder kjønnsbalanse i næringslivet. Det er nettopp derfor jeg mener et slikt instrument er nødvendig, sier Horne.
- NGBS er et av flere temaer som likestillingsministeren vil løfte frem i en Stortingsmelding om likestilling 1. juni. CORE, et kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, vil få ansvaret for å utvikle måleinstrumentet, gjennom et eget forskningsopplegg etter inspirasjon av det amerikanske systemet. Dette systemet tar utgangspunkt i offentlig informasjon fra selskapene. Det er ikke bestemt hva som bør ligge inne i undersøkelsene, og omfanget og spørsmål kan tilpasses norske forhold.
Mangler kunnskap
For å få mer inngående kunnskap om hvilken praksis som kan bidra til økt kjønnsbalanse, mener statsråden det må gjennomføres casestudier gjennom dybdeintervjuer på ulike nivå i selskapene underveis kartleggingen
- Kjønnsbalansen er bedre på mellomledernivå en på øverste ledernivå. Vi vet for lite om årsaken til frafallet, sier Horne.
I mandagens utgave av DN uttaler næringsminister Monica Mæland at hun ikke er fornøyd med kjønnsbalansen i norske selskaper. Hun vil kvitte seg med styremedlemmer som ikke jobber aktivt for å innfri eierskapsmeldingens kvinnekrav i selskaper med staten på eiersiden. Likestillingsminsiteren vil ikke ilegge selskaper som kommer dårlig ut i kartleggingen sanksjoner.
- Hensikten er primært å øke bevisstgjøringen rundt temaet. En slik måling vil også gi de svakeste selskapene incentiver til å skjerpe seg, sier Horne.
- Hva vil du konkret gjøre for å snu utviklingen?
- Kjønnsbalansen i statlige selskaper er primært næringsministerens bord. På generelt grunnlag tror jeg det er viktig med flere gode rollemodeller, solide mentorordninger og målrettet utvikling av nettverk, sier Horne
Hun fastholder at kvotering ikke er et foretrukket virkemiddel til en bedre kjønnsbalanse i toppledelsen.
- Det bør være opp til styret å velge hvilke kandidater som er best kvalifisert til en stilling, sier Horne.
- Positivt tiltak
Rigmor Aasrud, likestillingspolitisk talsperson i Ap, har tro på Hornes forslag.
- Dette kan være et godt virkemiddel, men det må ikke gå på bekostning av den aktivitetsplikten som er fastsatt i dagens likestillingslov, sier Aasrud.
Statlige virksomheter har en lovpålagt aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.