Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
ENIGE. Ola Elvestuen (V) (f.v.), Knut Arild Hareide (KrF) og Trond Helleland (H) ble enige om å hente penger fra bistandsbudsjettet for å dekke inn ekstraordinær humanitær bistand i Syrias nærområder. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
ENIGE. Ola Elvestuen (V) (f.v.), Knut Arild Hareide (KrF) og Trond Helleland (H) ble enige om å hente penger fra bistandsbudsjettet for å dekke inn ekstraordinær humanitær bistand i Syrias nærområder. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix les mer

Syria

Syria-penger tas fra bistandsbudsjett i Afrika og Asia

Flere organisasjoner reagerer på at regjeringen tar av bistandsbudsjettet for å gi humanitær hjelp til syriske flyktninger. – Ikke en ønskesituasjon, men noe vi kunne gå med på, vedgår KrF.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Partene i Syria-forliket ble enige om å øke bistanden til nærområdene med 250 millioner kroner. Pengene er ikke friske midler, men tas fra andre formål på bistandsbudsjettet.

– Det er å ta fra de fattige for å gi til de fattige, sier kommunikasjonssjef Liv Hegna i Redd Barna til NTB.

De seks stortingspartiene som står bak avtalen, er blitt enige om blant annet å kutte til sammen 55 millioner kroner fra regionbevilgninger i Latin-Amerika, Asia og Afrika.

Fra bistandsbudsjettet for forskning og sivile samfunn hentes henholdsvis 75 og 40 millioner kroner. Andre store inndekningsposter er faglig samarbeid, fornybar energi og tilleggsbevilgninger via FN-systemet.

– De tar fra andre viktige bistandsbudsjetter. Dette er penger som i utgangspunktet hadde stor verdi for noen andre. Vi ber om åpenhet om hvem dette i realiteten vil ramme og hva som er konsekvensen i det, sier Hegna.

Godtok løsning

Partileder Knut Arild Hareide sier Kristelig Folkeparti hadde ønsket at alt kom som friske midler, men var villig til å godta et kompromiss i den forhandlingssituasjonen de var inne i.

– Det må være mulig å omdisponere innen en ramme som faktisk er ganske stor. I dag er rammen på bistandsbudsjettet opp mot 33 milliarder kroner, sier Hareide.

Kuttene rammer i hovedsak institusjonssamarbeid mellom norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og partnere i utviklingsland, skriver Bistandsaktuelt. Norsk støtte til utdannings- og forskningsinstitusjoner i utviklingsland ligger også under denne posten.

– Småpenger

Flyktninghjelpen og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) stiller seg også kritiske til forhandlingsløsningen.

– Krisen i Syria er så ekstraordinær at Stortinget burde funnet nye midler, ikke hentet alle pengene til Syria fra andre poster, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Han påpeker at Norge nå vi bruke mindre penger ute i verden enn regjeringen opprinnelig la opp til i statsbudsjettet fordi mer av pengene brukes på flyktningtiltak her i landet.

Organisasjonene mener videre at det ble satt av for lite penger til bistand i nærområdene. Redd Barna kaller summen småpenger, mens NOAS var litt overrasket over hva sluttsummen ble.

– Særlig etter at regjeringspartiene har gått så høyt ut på banen og snakket om hvor viktig det er med bistand i nærområdene og hvor mange man ville kunne hjelpe. Da må jeg si at vi stusset litt på resultatet, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

Les også:
- Har vært ganske bortskjemte med høye lønninger
- Ifjor kom det som et sjokk
FMC sier opp 400 ansatte

Politikk og samfunn Syria
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.