- For tre år siden gikk våre skip i snitt i kanskje 14 knop. Nå går de typisk i 11,5 knop, sier administrerende direktør Lasse Kristoffersen i rederiet Torvald Klaveness.

Denne uken deltok han på et seminar om næringslivet og klimaforhandlingene, tre uker før FNs klimatoppmøte i Paris. Kristoffersen forteller hvordan lavere hastighet på rederiets skip har gitt store reduksjoner i forbruk av drivstoff.

- Det er dramatisk. Én knop lavere fart er ti prosent reduksjon i bunkersforbruk, sånn cirka, sier Kristoffersen til DN.

Han forklarer hvordan høye priser på drivstoff til sjøs (bunkers) de siste årene har bidratt til at internasjonal skipsfart har skrudd ned hastigheten betraktelig - såkalt slowsteaming. Konsekvensen er lavere forbruk av drivstoff og lavere utslipp av klimagasser per sjømil.

19 prosent mindre per mil

Tall Norges Rederiforbund har hentet inn fra sine medlemmer viser at utslippene av CO2 per seilte sjømil er redusert med 19 prosent i løpet av fire år.

- Det er en meget oppmuntrende utvikling, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund, som presenterer tallene for DN.

Tallene viser at utslippene fra de norske rederiene har økt med 87 prosent i perioden 2010 til 2014, mens antall seilte sjømil  er mer enn doblet.

Ifølge Henriksen er lavere fart én forklaring på utviklingen, men ikke den eneste. Han peker på bedre skrog og motorer og renere drivstoff som deler av forklaringen. I tillegg opereres skipene mer effektivt når de er i vannet, ifølge Henriksen.

- Noe skyldes at de kjører saktere. Men det er også blitt mer bruk av værrutingssystemer og av logistikksystemer som gjør at kapasiteten på hvert enkelt skip er blitt bedre, sier Henriksen.

Værrutingssystemer hjelper skipets kaptein i å finne den optimale ruten for seilasen og den optimale motorytelsen avhengig av varsler for strømmer, vind og bølgehøyder.

Henriksen påpeker at lavere drivstofforbruk og lavere utslipp har vært drevet frem dels av rederienes økonomiske egeninteresse og dels av krav fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

- Rederiene har hatt et stort selvstendig insentiv for å redusere drivstofforbruket fordi det er en stor andel av driftskostnadene. Så har man sett at det er kommet stadig flere internasjonale krav og de har vi vært pådrivere for selv, sier Henriksen.

Ifølge rederiforbundet er skipsfartens andel av globale klimautslipp redusert fra 2,7 prosent i 2007 til 2,2 prosent ifjor.

Skipsfarten er, i likhet med luftfart, ikke omfattet av avtalen som skal forhandles frem i Paris. Flere aktører har imidlertid pekt på at en CO2-avgift på skipsfart og luftfart kunne redusere utslippene fra sektoren og samtidig bidra til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.

 

Både det norske og det internasjonale rederiforbundet har åpnet for å innføre en CO2-avgift, så lenge det skjer i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

- Hvis det er nødvendig for å få ytterligere reduksjoner, er vi åpne for et system hvor skipsfarten pålegges en avgift for bunkers. Det vil da være veldig likt det vi har på biler, sier Henriksen.

- Du sier "hvis det er nødvendig". Betyr det at du er åpen for at kutt i utslippene går av seg selv uten virkemidler?

- Nei dette løser seg ikke selv, men vi har allerede virkemidler som er viktige her, sier Henriksen, og viser til tre sett av virkemidlert som er diskutert i regi av IMO:

  • Tekniske krav til hvordan skip skal konstrueres. Dette er vedtatt.
  • Regelverk for hvordan man skal operere skip når de er i sjøen. Dette er vedtatt
  • Økonomiske virkemidler som CO2-avgift. Dette er omstridt og diskuteres.

Billigere olje

Lasse Kristoffersen i Klaveness ser for seg at dagens lave oljepris kan gjøre at skipene etter hvert vil skru opp hastigheten igjen når markedene, og kapasitetsutnyttelsen, blir bedre. En internasjonal fartsgrense og CO2-avgift til sjøs kan hindre det, mener han.

- En fartsgrense kan være en løsning. CO2-avgift kan definitivt det, sier Kristoffersen.

I likhet med Rederiforbundet mener Kristoffersen en CO2-avgift må innføres i regi av FNs skipsfartsorganisasjon IMO, men mener klimatoppmøtet må fastsette prinsipper for utformingen, basert på at avgiften skal være lik for alle.

- Det må være politisk enighet om felles regler. Jeg tror ikke COP21 skal lage løsningene for shipping, men klimatoppmøtet må komme med en politisk avklaring om at i skipsfart må det være like regler, sier Kristoffersen.

I de internasjonale klimaforhandlingene er det et prinsipp om at i-land skal påta seg større forpliktelser enn u-land. Det kan ikke gjelde til sjøs, mener Kristoffersen.

- Det funker ikke for skipsfarten, sier han og viser til at skipsfarten er global i sin natur.

Kristoffersen vil ikke avvise en modell der en CO2-avgift til sjøs brukes til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.

- Jeg mener pengene bør brukes der de har størst effekt. Det er viktigere for shipping å få en felles løsning som er global enn at shipping får tilgang til de pengene alene, sier Kristoffersen.

Les også:

Lunders advokat: Vi er sterkt kritiske til hvordan Økokrim har håndtert saken

– Frykter løsarbeidersamfunn dnPlus

Ringte Kabul for flere returer dnPlus  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.