– Både Norge og de andre nordiske landene er svært velstående velferdssystemer som tåler ganske stor flyktningtilstrømming før vi blir nødt til å gjøre noe drastisk. Men det kommer litt an på hvor mange som kommer, og hvor lang tid det tar før de kommer i arbeid, sier Anne-Britt Djuve, forskningsleder i Fafo, til NTB.
– Det kan hende det må gjøres noen justeringer, ikke minst i ordninger for å kvalifisere flyktninger for arbeid, sier hun.
Djuve var medlem av Brochmann-utvalget, som undersøkte konsekvensene av økt migrasjon for den norske velferdsmodellen. Om det kommer mange flere, kan det bli behov for å gjøre noe med skattenivået, mener hun.
– Dette handler ikke om naturkrefter, men om politiske valg, understreker Djuve.
Slag i magen
Den svenske økonomen og migrasjonsforskeren Joakim Ruist ved Handelshögskolan i Göteborg mener tallet på asylankomster ikke er så høyt at det tvinger fram endringer i velferdssystemet, selv om Sverige har mottatt rundt 150.000 asylsøknader i år.
– Om antallet de siste månedene skulle fortsette et helt år, ville vi få en ny situasjon, men det aner vi ikke, sier han.
Ruist mener det ærligste ville være å droppe avtalene og heller sette et tall på hvor mange flyktninger og asylsøkere man vil ta imot hvert år.
Han hevder de nordiske landene har valgt en vanskelig, dyr og uærlig håndtering, med sine grensekontroller og innstramminger.
– Det tjener ikke noe annet formål enn å slå flyktninger hardt i magen når de kommer hit, for at alle de andre der ute skal forstå at det er vanskelig å komme hit og få asyl, sier han.
Ryker asylretten?
I alle de nordiske landene prøver man nå å begrense antall asylsøkere. Men dersom vi nekter å ta imot folk som har behov for beskyttelse, oppfyller vi ikke våre internasjonale forpliktelser, påpeker Djuve.
– Det er ikke utenkelig at Genevekonvensjonen ryker, sier hun.
Det advarer seksjonsleder for politikk og folkerett i Røde Kors Mads Harlem sterkt mot.
– Det er fullt mulig for Norge og andre europeiske land å oppfylle både flyktningkonvensjonen og andre menneskerettigheter. Ikke alle har rett på beskyttelse, men alle har rett til å søke beskyttelse, understreker han.
Røde Kors er nå svært kritisk til at Norge nå returnerer flyktninger til Russland.
– Vi kan vanskelig se at det er i samsvar med våre forpliktelser, fordi ikke alle vil få muligheten til å søke asyl i Russland, sier Harlem til NTB.
SVs Karin Andersen mener det er svært alvorlig at et flertall av partiene på Stortinget er med på å sette flyktningkonvensjonen i spill, noe som kan svekke flyktningers rettigheter.
– Innstrammingsavtalen mellom regjeringen og disse partiene åpner for å reforhandle konvensjonen. Det er urovekkende, sier Andersen.
Reformer
Nyhetsbyråene i Norge, Sverige, Danmark og Finland har spurt forskere i alle landene om hvordan flyktningkrisen virker på velferdsstaten.
Den danske historikeren Lars Hovbakke Sørensen ved Københavns Universitet går lengst i sin analyse. Fortsatt store ankomster vil kunne føre til behov for «voldsomme» nedskjæringer i skoler, sykehus og andre velferdsordninger, ifølge Sørensen.
Han mener folkemeningen i de andre nordiske landene i høst har kommet nærmere den danske.
– I Danmark har skepsisen over å motta mange innvandrere og flyktninger allerede vært utbredt i mange år, påpeker han.
I Norge har stemningen svingt voldsomt, men Sørensen mener det på sikt kan bli utfordrende med mange nye borgere i Norden og at det kan utfordre det nordiske samholdet.
– De har ikke en nordisk fellesskapsfølelse bygget på felles historie, et språklig og kulturelt fellesskap og så videre, og de har dermed ikke noen særlig følelse overfor de andre nordiske landene. (©NTB) (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.