- En kan virkelig lure på hva Statoil skal bruke de pengene på.
Det sier leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero, etter at to sentrale Høyre-politikere i DN mandag tok til orde for å redusere Statoils utbytteutbetalinger.
Parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup og energipolitisk talskvinne Tina Bru karakteriserte det som «umusikalsk» at ikke utbyttene reduseres i en tid der selskapet går med underskudd og tusenvis av ansatte må slutte.
Ulønnsomme prosjekter
Holm synes ikke nedbemanning og svak inntjening er et argument for å holde tilbake utbytte i Statoil.
- Dette handler ikke om sysselsetting. Nedgangen i sysselsetting er katastrofal, men vi løser ikke det ved å bygge ut ulønnsomme prosjekter, sier Holm.
Han viser til at en rekke av Statoils investeringsprosjekter har bikket over til å bli ulønnsomme etter at oljeprisen har falt dramatisk, og stusser på om Bru og Astrup mener Statoil skal få beholde utbyttemidlene for å gjennomføre ulønnsomme prosjekter.
- Hva i all verden er det de skal investere i? Man kan diskutere hvor fornuftig det er med lønnsomme investeringer i fossil energi. Men må i hvert fall spørre om hva man skal med ulønnsomme investeringer, sier Holm.
Tok fem milliarder
Han mener det er et paradoks at Stortinget, med støtte fra Høyre, i budsjettforliket i høst vedtok å ta fem milliarder ekstra i utbytte fra Statkraft.
Stortinget tok dermed tilbake halvparten av en kapitaltilførsel på ti milliarder kroner ett år tidligere, som skulle bidra til at det statlige kraftselskapet kunne bygge ut et vindkraftprosjekt på Fosen i Trøndelag. Ifølge Statkraft-sjef Christian Rynning Tønnesen innebærer kuttet at det er mindre sjanse for at Fosen-utbyggingen blir realisert.
- Hvor var Astrup og Bru da deres partikolleger tappet Statkraft for kapital? De tok fem milliarder uten noe som helst forvarsel, sier Holm.
Han mener de to sakene viser at politikerne har ulike lønnsomhetskrav for petroleumsinvesteringer og for fornybarinvesteringer.
- Bekymringen Astrup og Bru gir uttrykk for, viser at politikerne er mer opptatt av hvor mye det investeres, og impulsen det har inn i norsk økonomi, enn om dette er gode investeringer. Spørsmålet om hva som er lønnsomme investeringer er begrenset til å gjelde fornybarprosjekter, hvor man er svært kritisk, sier Holm.
Han mener de høye utbyttene i Statoil i praksis er en måte å omstille investeringene i klimavennlig retning.
- Å høste fremfor å så i fossil energi er fornuftig med de endringene Parisavtalen vil måtte medføre, sier Holm.
Han viser til klimaavtalen som ble vedtatt i Paris før jul, der det ble internasjonal enighet om å forsøke å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det vil kreve en betydelig omlegging bort fra olje og andre fossile energibærere.
Grunn til å spørre
Astrup svarer slik på kritikken fra Marius Holm:
- Bakgrunnen for at vi stiller spørsmålet om utbyttepolitikken i Statoil bør revurderes, er at selskapet ifjor tapte 30 milliarder kroner. Da er det grunn til å spørre om det er grunnlag for å opprettholde et så høyt utbytte dersom selskapet fortsetter å tape penger. Statkraft var i en helt annen situasjon, og regjeringen foreslo verken i statsbudsjettet eller tilleggsproposisjonen å ta utbytte fra Statkraft. Dette var en del av budsjettbehandlingen i Stortinget, og vi stiller oss selvsagt bak helheten i forliket som ble inngått. Klimapolitikken bør ikke styres gjennom utbyttepolitikken i Statoil. Til det har vi andre virkemidler, som EUs kvotesystem og CO2-avgift. Når det gjelder hvilke investeringer som skal gjøres, er dette vurderinger som må gjøres av styret i Statoil på kommersiell basis.
Se på DNTV: Den knappe faktoren i oljebransjen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.