Endret formuesskatt er blitt sentralt tema i skattereformen stortingspartiene nå forhandler om - basert på Scheel-utvalgets rapport og regjeringens påfølgende forslag. Som DN skrev på lørdag, er regjeringspartiene og Venstre og KrF villige til å drøfte en ny modell der definisjonen av såkalt "arbeidende kapital" utvides kraftig og fritas for formuesskatt.
Les også: Mer skatt på bolig, mindre på aksjer
I tirsdagens DN åpner også Ap-leder Jonas Gahr Støre og finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen for å diskutere den nye modellen.
Bakgrunnen for å ønske fritak for finanskapital som aksjer og bankinnskudd i tillegg til maskiner og utstyr er et sterkere ønske om å lokke investeringer til produktivt næringsllv i nedgangstider. Motsatt skal eiendom verdsettes og skattes høyere.
Pendel svinger
Tidligere forslag om fritak for arbeidende kapital har vært avvist på grunn av avgrensningsproblemer. Skattytere kunne lett flytte kapital mellom beskattede og skattefrie former. Konstruktørene av ny modell mener dette problemet minimeres når finanskapital tas med. Jusprofessor og skatteekspert Fredrik Zimmer ser likevel nye problemer:
- De som kommer riktig dårlig ut er personer som har penger i bank for å kjøpe eiendom og kjøper nå. De får den verste av to verdener, sier han.
Zimmer medgir at formuesskatteunntak for all finanskapital forsåvidt løser mange "gamle" avgrensningsproblemer.
- I tidligere forslag ville noen aksjeposter være arbeidende, andre ikke, tilsvarende med bankinnskudd. Men samtidig innebærer det nye forslaget at for privatpersoner vil all realkapital være skattepliktig, all finanskapital ville ikke være det. Dette setter på hodet dagens system hvor realkapital har vært favorisert gjennom lavere verdsettelse av eiendom, sier professor Zimmer.
Les også: Grunder Lars Høie: – Formuesskatten splitter familien
Han mener forslaget om en ny, videre definisjon av såkalt arbeidende kapital lar pendelen svinge veldig langt motsatt vei fra dagens regler.
- Et slikt skattesystem er i alle fall ikke nøytralt. Det har en pris, sier Zimmer.
Blant bestående problemer nevner Zimmer at alt som selskaper eier vil bli unntatt fra formuesskatt.
- Her eies det i form av aksjer. Og det er jo bare personer som betaler skatten, sier Zimmer.
Dessuten regner professoren med fortsatte avgrensningsproblemer i i enkeltpersonsforetakene - f. eks skillet mellom privat- og næringsbruk av eiendom og bil.
Bare bra
- Det blir ikke så mye skatt igjen - dette er nærmest som å fjerne formuesskatten. Det er fornuftig utfra effektivitetshensyn, sier NHH-professor Thore Johnsen om skattemodellen som nå drøftes.
Han mener de 11-12 milliarder kroner som tas inn fra dagens formuesskatt i virkeligheten bidrar svært lite til utjevning av skatt på formue eller inntekt.
- Politikerne er opptatt av symboler. Den nye modellen vil øke skatten på hus, hytter og biler, kutte den på produktiv kapital. Dette er en fornuftig tanke. Så får man se om hensynet til vekst og størrelse på kaken er stor nok hos politikerne, sier Johnsen.
- Du ser ingen nedsider ved et slikt forslag?
- Nei, her er det å slå to fluer i en smekk. På den ene siden fjernes den skattemessige skjevheten mellom norskeid og utenlandskeid oppstartvirksomhet og beskatningen av investeringer i denne sektoren. Samtidig økes skatten på det vi ønsker å stramme til - eiendomskapital, sier professor Thore Johnsen.
Les også: Finsk Russland-ekspert om flyktningene: - Glem de 5000 som har kommet
Ferske tall: Tredobling av antall varslede oppsigelser
Amerikansk topp-strateg: ber investorene puste med magen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.