- Det er lov for Høyres programkomité å tenke høyt. Men vannkraftressursene tilhører fellesskapet, sier KrFs Line Henriette Hjemdal.
Hun er ikke begeistret over at sentrale høyrepolitikere nå arbeider for at partiet skal gå inn for å delprivatisere Statkraft.
Det er Høyre-stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Gunnar Gundersen og Odd Henriksen som nå foreslår at Høyre skal programfeste et mål om å delprivatisere Statkraft slik at staten vannes ned mot 67 prosent og selskapet børsnoteres. Ifølge de tre vil løsningen gi tilgang på kapital og større internasjonale vekstmuligheter, samtidig som Statkrafts prestasjoner ville bli lettere målbare.
Parlamentarisk leder i Høyre, Nikolai Astrup, uttalte til DN tirsdag at Statkraft kan bli den nye folkeaksjen.
Venstre nøler med å kommentere.
- Spørsmålet er ikke drøftet hos oss, sier nestleder Ola Elvestuen.
Men både Arbeiderpartiet og LO er kritiske til Høyres tanker om delprivatisering.
Forrige forslag
- Jeg likte Høyres og Astrups forrige forslag bedre, sier Hjemdal.
I januar 2013 tok Høyres Astrup til orde for å dele opp Statkraft. Da ønsket partiet at vannkraftressursene i Norge skulle beholdes i et heleid statlig selskap, mens Statkrafts utenlandsvirksomhet skulle delprivatiseres. Nå er målet at hele Statkraft delprivatiseres. Statens inntekter fra norsk vannkraft skal ifølge Astrup i stedet sikres ved at kontantstrømmen fra denne forbeholdes staten.
– Driften delprivatiseres, men ikke kontantstrømmen, sier Astrup.
Dermed er det forventninger om avkastning fra Statkrafts virksomhet i utlandet som først og fremst skal lokke nye investorer og skaffe Statkraft kapital.
– Men vil investorer – norske eller utenlandske - være interessert i å gå inn i Statkraft dersom de er avskåret fra å få noen andel av avkastningen i Norge?
- Jeg tror Statkraft vil være et svært attraktivt selskap å investere i for fond og institusjonelle investorer. Den store veksten i Statkraft vil uansett komme ute. Dette er Europas største fornybarselskap. De bør få muskler til å investere videre i et marked som etterspør stadig mer fornybar energi, sier Nikolai Astrup.
Han presierer at han er helt enig med KrF i at vannkraften tilhører fellesskapet.
- Derfor modellen med at kontantstrømmen tilfaller staten, sier han.
Nei
Fremskrittspartiet har tidligere gått inn for nedsalg til 51 prosent statlig eierskap i Statkraft.
Men Arbeiderpartiet og LO sier allerede et rungende nei til Høyres nye programforslag. Senterpartiet sier likeens nei.
- Forslaget er dårlig, og vil svekke selskapet. Høyre vingler. I regjeringens eierskapsmelding fra ifjor var signalet at man ikke ønsket å selge seg ut, nå kommer dette forslaget, sier Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland.
Han synes det er påfallende at regjeringen trakk inn fem milliarder kroner fra Statkraft i siste statsbudsjett, mens regjeringspartiet nå snakker om behovet for kapital.
LO-nestleder Hans Chr. Gabrielsen reagerer også:
- Delprivatiseringsønsket er ikke nye takter. Høyres Svein Flåtten gikk inn for det samme for noen år tilbake. Dessuten er det bare få uker siden fem milliarder ble inndratt, sier Gabrielsen. Han mener hyppig veksling mellom å ta ut store beløp og å ønske tilgang på ny kapital er et eksempel på bevisst dårlig, uforutsigelig statlig eierskap.
- Politikken er uklok, sier LO-nestlederen. Han mener kapitaltilgangen Høyre argumenterer med ikke hadde vært noe problem uten svært høye utbytter til staten.
- Statkrafts fremtid er for viktig til å redusere debatten til å score billige partipolitiske poenger, sier Astrup. Han oppfordrer Ap og LO til å tenke nytt om hvordan selskapet kan utvikles videre og gis forutsigbar styring etter børsnotering.
Utbytte
Statens skiftende og tidvis svært høye utbyttekrav har ofte spilt med i diskusjonen om eierskap i Statkraft. Både sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer har tatt ut utbytter vesentlig over resultat etter skatt de senere årene.
Ifølge selskapet var resultatet i 2014 4,4 milliarder kroner, mens staten tok seks milliarder i utbytte . I 2011 var resultatet 476 millioner, mens staten tok 4,3 milliarder. I snitt for årene 2009-2014 har staten tatt 100 prosent av Statkrafts resultat etter skatt i utbytte.
Les også: DNB sier opp 600 ansatte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.