- Mitt budskap vil ganske enkelt være: Verden må lære av det norsk-russiske samarbeidet, sier Sandberg til NTB.

Han reiser til St. Petersburg 8. til 10. juni for å delta på det 21. årlige møtet mellom de nordatlantiske fiskeriministrene. I disse årlige møtene har Norge nesten uten unntak vært representert med statsråden.

- En eller annen statsråd måtte bli den første til å besøke Russland. Jeg har ikke vært med selv før, men blir fortalt at ministermøtet er en meget viktig arena for Norge. Da er det helt riktig å reise. Spesielt når hovedtemaet er forskning som nøkkel for å sikre bærekraftige fiskerier, sier Sandberg.

Døren på gløtt

Han skal også ha bilaterale samtaler. Her vil den russiske importnekten av norsk fisk kunne bli tema. Da Russland 7. august 2014 innførte importforbud mot norsk fisk, var det Norges største enkeltmarked for fisk som forsvant.

- Jeg tror at russerne lengter etter norsk sjømat. Det vil bli vanskelig at ikke dette temaet blir nevnt i de bilaterale samtalene jeg skal ha. Hvis jeg bare greier å åpne, eller sette døren på gløtt, ser jeg ikke mørkt på dette, sier han.

Sandberg mener man må «legge litt lokk på de store overordnede konfliktene» når det gjelder fiskeri.

- Mitt fokus er samarbeid. Klarer jeg å dra disse tankene om dialog i samtalene i St. Petersburg, tror jeg det gir gode resultater, sier Sandberg.

Rett sted å starte

Direktør og Russland-ekspert Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt har tidligere sagt til The Independent Barents Observer at han forventer at Norge og Russland før eller senere innleder en normaliseringsprosess.

- Hvis man gradvis ønsker å myke opp forholdet, er forvaltningssamarbeidet med Russland i Barentshavet riktig sted å starte, sier Hønneland til NTB.

Stjerneeksempel

Hønneland har i en årrekke forsket på norsk-russiske forhold i nord og publiserte i 2006 historien om 30 års forhandlinger i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

- Dette forvaltningsregimet regnes ikke bare som et stjerneeksempel på internasjonalt samarbeid om forvaltning av fiskebestander som befinner seg i ulike staters økonomiske soner. Det utgjør også en buffer i relasjonen mellom Norge og Russland mer generelt. Samarbeidet omfatter en rekke statlige institusjoner på begge sider, og man har nå 40 års erfaring i å arbeide seg fram til kompromisser, skriver Hønneland i en epost.

Felles interesser

Fiskeriministeren viser også til det langvarige samarbeidet basert på felles interesser, der havforskernes råd danner grunnlag for forvaltningen.

- Jeg tror møtet i St. Petersburg vil være rett plass for å styrke og videreføre dette samarbeidet, sier Sandberg.

Sandberg understreker at Norge og Russland har svært gode resultater å vise til. Globalt er overfiske og synkende bestander en stor utfordring. De norsk-russiske fellesbestandene med torsken i spissen står seg godt.

- Norge og Russland kan stå sammen her og vise resten av verden hvordan dette kan gjøres. Der ute er det ikke alle som er like flinke, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.