I en budsjettlekkasje fra neste års statsbudsjett varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil fjerne det han kaller «det dummeste regelutslaget han noen gang har sett i politikken».
Han sikter til en bestemmelse i opplæringsloven som sier at en innvandrer som allerede har gjennomført videregående skole i sitt eget hjemland, ikke kan få rett til videregående opplæring i Norge. Dette til tross for at svært mange innvandrere ikke får godkjent sin videregående opplæring fra hjemlandet når de søker høyere utdanning i Norge.
Integreringsfelle
– Vi setter disse menneskene i en umulig situasjon. Det verste er at det ofte rammer noen av dem som har størst muligheter til å integreres raskt og ta en lengre utdannelse, sier han til NTB.
Regjeringen foreslår å bruke 60 millioner kroner neste år for å gi alle i denne gruppen rett til videregående opplæring. Beløpet vil øke de neste årene, og tiltaket er i 2019 beregnet å koste 235 millioner kroner når tre årskull kommer til å starte samtidig.
Departementet har beregnet at rundt 1.000 personer vil få skoleplass høsten 2017.
Isaksen kaller dagens bestemmelse et effektivt hinder for integrering.
– Disse menneskene blir i verste fall gående arbeidsløse, eller de må ta jobber uten krav om formell utdannelse. Det skaper motløshet og stengte dører, sier Isaksen.
Livet på vent
Irakiske Rasha Hussain Al- Shekh (31) får gråten i halsen når hun hører om den planlagte lovendringen.
Al- Shekh har 16 års skolegang og er utdannet historielærer i Irak. I Norge ble ikke utdanningen godkjent og hun har fått avslag på avslag for å starte på nytt med norsk videregående utdanning. Å gå opp som privatist til mange titalls tusen kroner, har trebarnsmoren, som bor på Bjørndal i Oslo, ikke hatt råd til. I dag er hun arbeidsledig, men går på ulike arbeidsmarkedstiltak via Nav.
– Det er en så frustrerende situasjon, for det eneste jeg vil er å ta mer utdanning og komme i jobb. Jeg har vært så trist over dette, forteller hun til NTB.
Al-Shekhs plan er å utdanne seg til helsefagarbeider for å komme raskt i jobb. Drømmen er senere å bygge på med norsk lærerutdanning, for på sikt å kunne undervise kommende helsefagarbeidere.
– Nå føler jeg at hele livet mitt står på vent. Det vil bety alt for meg hvis denne reglen blir endret, forteller hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
